Et bønnehus på hemmelig adresse

Fra et lokale i utkanten av en kurdisk by høres lyden av lovsang. Musikken sniker seg helt ut på den tett trafikkerte gata utenfor.

Der er ingen skilt eller plakater som forteller hva som foregår. Likevel hender det at fremmede går etter lyden: De går inn en dør, opp en trapp og befinner seg plutselig i et rom med mennesker som ber og tilber.

Dramatikk

Et stort maleri beskriver dramatikken som folk i dette landet har opplevd de siste årene. Det viser en folkemengde på flukt. Men over flyktningene skimtes også en åpen himmel.

To år etter at bønnehuset ble etablert i 2012, sto de plutselig midt i en katastrofe. I juni 2014 invaderte IS Mosul. To måneder senere ekspanderte de til store deler av Nord-Irak. I de mest dramatiske dagene sto terrorgruppen bare noen kilometer fra den kurdiske regionen. Flyktninger strømmet til de kurdiske byene i hundretusentall.

Aldri har det blitt bedt med slik desperasjon på bønnehuset som i disse turbulente ukene for fem år siden. «Maria», som er medlem i teamet for bønnehuset, forteller at folk opplevde at Gud var nær, midt i alt det vonde som skjedde:

– Folk ble berørt. Mange opplevde helbredelser. De sier at det var som om de opplevde en flik av himmelen, sier hun.

Dagen møter lederen for bønnehuset i en av de kurdiske byene. «Maria» ønsker ikke å oppgi verken navn eller adresse i artikkelen, av hensyn til egen og andres sikkerhet.

Hun har foreslått å møtes på en av byens nyeste restauranter. Hun har vært her før og bestiller favoritten sin, biffsalat. Maria er amerikansk. Hun smiler for seg selv mens hun spiser. Moderne restauranter er kanskje ikke det folk i Vesten forbinder med Irak.

– Skal en tro mediene, er Irak bare fullt av terrorister, sier hun.

De gode nyhetene er det færre som formidler, påpeker hun og forteller med stor glede om det hun mener er den beste nyheten av alle: At mennesker kommer til tro på Jesus. Noen av dem har kristen kulturbakgrunn, men har ikke selv hatt noen tro. Andre har muslimsk bakgrunn.

– Muslimer forteller at de møter Jesus i drømmer og visjoner, sier hun.

Relasjoner

En annen god nyhet er ifølge Maria at relasjonene mellom kristne fra de historiske kirkene og konvertitter med muslimsk bakgrunn er mye bedre enn før.

– Tidligere var relasjonene mellom disse to gruppene ofte anstrengt og preget av gjensidig mistro, sier hun.

De som besøker bønnehuset får se denne enheten i praksis. Folk med ulik bakgrunn ber sammen. Irakere og utlendinger lovsynger side ved side.

Når Dagen besøker huset, ber de særlig for det spente forholdet mellom USA og Iran. USA har nettopp beordret evakuering av personell ved ambassaden i Bagdad og konsulatet i Erbil. Flere amerikanske hjelpeorganisasjoner vurderer å gjøre det samme.

Folk er nervøse, men de opplever at lovsangen jager mismotet vekk.

– Hosianna i det høyeste, synger forsamlingen.

– Hosianna over Irak, fortsetter lovsangslederen.

– Hosianna over Iran, hosianna over Israel.

En kvinne tar ordet og deler et vitnesbyrd:

– De siste månedene har Gud minnet meg på lovprisningens kraft. Vår kamp føres ikke med gevær og raketter, sier hun.

Israel

Maria tror på bønn. Derfor har hun reist rundt halve kloden for å være med og be for Irak.

– Fra starten har vi vært opptatt av å støtte de lokale kirkene og involvere lokale kristne fra alle kirkesamfunn.

Dette gjør de blant annet gjennom faste bønnemøter tre dager i uken og lengre bønneaksjoner et par ganger i året. Hver høst blir det bedt kontinuerlig i hundre timer.

Gjennom bønnearbeidet modelleres både praksis og holdninger, forklarer Maria.

– Når nye mennesker kommer til tro, vil vi vise at bønn og tilbedelse er en naturlig del av livet med Gud.

Hun forteller at mange av konvertittene med muslimsk bakgrunn har vokst opp med sterke fordommer mot Israel.

– I bønnehuset velsigner vi det israelske folket. Slik modelleres en kjærlighet til israelerne som erstatter hatet. Tidligere muslimer begynner å elske sine jødiske brødre, sier hun.

Profeti

At folk på bønnehuset er opptatt av Israel, henger ikke minst sammen med profetien i Jesaja 19, 23-25. Her tales det om en forbindelse, en hovedvei, mellom Egypt og Assur, altså det assyriske riket som lå i dagens Irak. Det står også at Israel skal være en velsignelse for hele jorden, sammen med Egypt og Assur.

– Vi ser allerede at det er en unik relasjon mellom kristne i Egypt og Irak. Egyptiske kirker har et sterkt engasjement her, sier Maria, som ber om vekkelse både blant irakere og jøder, og som er overbevist om at kirken i Irak vil bli til velsignelse, slik den gamle profetien sier.

– Husk at etter Israel er Irak det landet med flest referanser i Bibelen, sier hun og ramser ivrig opp:

– Ur, Babel, Babylon, Mesopotamia, Assyria, Niniveh. Ja, til og med Eden mener man lå i dagens Irak.

– Det er et privilegium å få være her, sier hun.

Unådde kvinner

Hundretusener av kristne fra de historiske kirkene har de siste årene forlatt Irak. Slik er de tradisjonelle kirkene blitt svekket både i antall og innflytelse.

– Jeg tror at fremtidens irakiske kirke primært vil bestå av kristne med muslimsk bakgrunn, sier Maria.

Men selv om tallet på konvertitter stadig vokser, er det én gruppe som mangler, påpeker hun.

– Da Gud kalte meg til langtidstjeneste i Irak, minnet han meg særlig om de muslimske kvinnene.

– Det er nemlig flest menn som konverterer fra islam til kristen tro. Kvinnene har færre muligheter. De lever mer isolert og tar seg av barn og familie i hjemmet, sier hun og refererer til forfatteren Nic Ripken, som skal ha omtalt muslimske kvinner som verdens mest unådde gruppe.

– Da jeg hørte dette, gav det gjenklang i hjertet mitt. Disse kvinnene er mitt kall, sier hun.

Beholdt roen og søkte Gud da IS tok byen deres

Edmon måtte late som han var muslim for å redde livet

Hva skjedde med de kristne kvinnene som ble bortført av IS?