Et måltid som samler og skiller
Kristne flest er enige om at nattverden er viktig, men oppfatningene spriker om hvordan den skal praktiseres.
Selv om forskjellige kristne konfesjoner feirer nattverd med utgangspunkt i de samme bibeltekstene, har det vært mye debatt om hva nattverden faktisk innebærer. Det er også stor variasjon i hvordan den blir gjennomført og hvem som forvalter den.
Viser egenart
Spekteret går fra Frelsesarmeen og kvekerne som ikke praktiserer nattverd i sine samlinger til katolikker og ortodokse som ser nattverden som mer sentral enn prekenen i sine gudstjenester.
– Når kirkene stilles overfor en ny utfordring, kommer deres egenart i dette spørsmålet til uttrykk ved at man reagerer på forskjellig måte, sier Harald Hegstad.
Han er professor i systematisk teologi ved MF - vitenskapelig høyskole.
Den digitale utviklingen gjør at nattverd kan feires på måter som tidligere var utenkelige, for eksempel på fellesskap via skjerm. Men ikke alle synes den løsningen er gangbar.
Forutsetter prest
Biskopene i Den norske kirke har ikke anbefalt å feire såkalt digital nattverd, men enkelte prester har likevel valgt å gjøre det. Det samme gjorde biskopen i København i en radiosendt gudstjeneste i mars.
– I Den katolske kirke er nattverden så viktig at man fortsetter å feire den selv om det bare er et lite antall mennesker som kan være med. Man tenker heller at dette er noe de gjør på vegne av andre, sier Hegstad.
Den katolske kirke forutsetter at det må være en ordinert prest som forretter nattverden. Ellers ser de den ikke som gyldig.
– I luthersk teologi har man ikke tenkt slik, men samtidig ment at det bør være en prest. Det hører til den kirkelige orden at det gjøres av en som er «rettelig kallet» og har hele kirkens fullmakt, forklarer Hegstad.
Menigheter i hjemmene
– I Apostlenes gjerninger leser vi om de første kristne at de feiret nattverd i hjemmene. Hvorfor har lutherske kirker innvendinger mot dette?
Uten alkohol
Et av stridsspørsmålene angående nattverd har vært hvilke elementer man skal bruke. Noen insisterer på at det må være alkoholholdig vin.
– Hva er begrunnelsen for dette?
– Poenget er at man vil være tro mot innstiftelsesordene. Da Jesus innstiftet nattverden, var det med brød og vin, sier Hegstad.
I Den norske kirke har man vedtatt at det kan brukes avalkoholisert vin og normalt sett glutenfritt brød.
– Så kan man diskutere om det er brød hvis oblatene er bakt med maismel og risstivelse. Her er det mange spissfindigheter å fortape seg i. Det kan bli spekulativt, men tanken er at vi skal forvalte sakramentet i troskap mot Jesu innstiftelse og ikke fjerne oss fra utgangspunktet, sier Hegstad.
Skilt av kirkesyn
Selv om ulikt syn på nattverden har skapt avstand også mellom protestantiske kirkesamfunn, påpeker Hegstad at man de siste tiårene har kunnet enes om felles formuleringer i det økumeniske arbeidet. Det gjør at Den norske kirke i dag har nattverdfellesskap med Metodistkirken og de reformerte kirkene. Den katolske og de ortodokse kirkene avviser imidlertid fortsatt felles nattverd med andre kirkesamfunn, også hverandre.
– Grunnen til manglende nattverdfellesskap er i mange tilfeller ikke synet på selve nattverden, men ligger ofte i kirkesyn og embetssyn, sier Hegstad.
Tre alternativer
Pinsebevegelsen er eksempel på en tradisjon som har hatt et mer symbolsk syn på nattverden.
– Samtidig regner vi sterkt med Åndens nærvær, understreker høyskolelektor Øyvind Gaarder Andersen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT).
De tre reformatorene fra 1500-tallet er kjent for tre forskjellige hovedposisjoner i synet på nattverden: Ulrich Zwingli så brød og vin som symboler og regnet ikke med at Jesus var til stede i disse. Han brukte en giftering som illustrasjon. Den minner deg om din kjære, og samtidig symboliserer den et løfte som er gitt. Da kan man si at nattverden både er et minnemåltid og taler om det Kristus har gjort, samtidig som den er en symbolhandling gitt oss fra Kristus.
Jean Calvin mente at siden Jesus Kristus er fart opp til himmelen igjen, kan han ikke være fysisk til stede, men han er nærværende ved Ånden. I tradisjonen etter Calvin har man brukt solen som et bilde: Den er ikke på jorden, men likevel nærværende med sitt lys og sin varme.
Martin Luther regnet med at Jesus virkelig er til stede i brød og vin - selv om det fortsatt samtidig er brød og vin. Han brukte jern glødet i ild som illustrasjon, som er både jern og ild på samme tid.
– Man kan diskutere om pinsebevegelsen tradisjonelt ligger nærmest Zwingli eller Calvin, sier Gaarder Andersen.
Ingen embeter
– Er ditt inntrykk at læren om nattverden er blitt mindre diskutert de siste årene?
– Ja, det tror jeg nok. Det har vært litt tilsvarende med dåpsspørsmålet, men det har vært et hetere tema tross alt, sier han.
I pinsesammenheng har det vært tradisjon for at pastor eller eldste deler ut nattverd, men samtidig har også andre fått lov ti lå dele ut.
– Det har ikke vært bundet til en embetstenkning. Fri nattverd har det i høyeste grad vært åpning for, sier Gaarder Andersen.
Distanse til Luther
Pinseteologen legger til at selv om nattverden vanligvis blir feiret under møter eller gudstjenester, har det ikke vært tradisjon for å advare mot privat nattverd.
– Hva er forklaringene på at pinsebevegelsen har distansert seg fra for eksempel en luthersk forståelse av nattverden?
– Den klassiske pinsebevegelsen har røtter i metodismen og baptismen, og disse har nok preget synet også på nattverd, sier han.