Et profesjonsorientert bibelfagsstudium

Fredrik Stormark – som titulerer seg som «utdannet prest» – reiser viktige spørsmål i sin kronikk i Dagen 22. januar. Spørsmålene dreier seg om den aktuelle krisen i rekruttering til teologistudier og prestetjeneste. Denne krisen, sier Stormark, er et resultat av kirkens lærepluralisme, og denne igjen er et symptom på at den klassiske forståelsen av Bibelens store fortelling er blitt borte fra teologistudiet.

Kanskje har Stormark rett i at den form for bibelfag som teologistudentene møter i profesjonsstudiet bare i begrenset grad forbereder studentene for livet som prest.

Og han har åpenbart rett i at profesjonsstudiet må kunne forventes å gi studentene redskaper til å bygge bro mellom lesepult og prekestol. Samtidig vil jeg nok tenke at de profesjonsstudier jeg ser i den norske teologifaglige konteksten faktisk kommer Stormark i møte, og det i økende grad.

Dels faglig, i den forstand at det tradisjonelle teologistudiets oppdeling av studieobjektet «teologi» i rimelig lukkede rom – de klassiske disiplinene Det gamle testamente, Det nye testamente, kirkehistorie, systematisk teologi og praktisk teologi – for lengst er passé.

I dag dreier mye av profesjonsstudiet seg om tverrfaglige spørsmål. Når det gjelder bibelvitenskapen, så gir perspektiver som resepsjonshistorie og hermeneutikk mulighet til et mye mer profesjonsorientert fokus enn den tradisjonelle (og nødvendige!) historisk-kritiske eksegesen var i stand til.

Dels også strategisk, i den forstand at profesjonskonteksten til for eksempel studiet av bibelfag nå er mye tydeligere enn tidligere. Som gammel professor ser jeg dette også i mine egne forelesninger.

Da jeg nå i januar startet opp en forelesningsserie i Det gamle testamente for en ny gruppe profesjonsstudenter i teologi, så var inngangen ikke det gamle Israels religionshistoriske kontekst, men et case fra egen prestetjeneste, inn mot sjelesorg og forkynnelse.

I februar fortsetter vi med to hele profesjonsdager med fokus på gudstjenester, konfirmantundervisning, begravelser og sjelesorg. Og utover i mars og april skal studentene ut på feltarbeid for å undersøke hvordan ulike kirkesamfunn og gudstjenester lar Det gamle testamente komme til uttrykk i salmer, liturgi, tekster, forkynnelse og kirkekunst.

Fagforståelsen er ikke hugget i stein, og studiets formål – det å utdanne allmennpraktiserende prester – er nå svært tydelig.

Jeg tror Stormark har rett i at en del av de som vurderer teologistudier og prestetjeneste er usikre på hva slags bibelforståelse de vil møte. Men samtidig tror jeg at tydeliggjøringen av profesjonsaspektet er viktigere enn det å gjenskape tidligere tiders monolittiske forståelse av Bibelens store fortelling.

Jeg vil snarere mene at nettopp erkjennelsen av at det finnes noe ulike teologier i tekstmaterialet og kirken er en ressurs inn mot en prestetjeneste som skal møte hele det spekter av menneskelige og åndelige erfaringer som finnes i menigheten.