Et stykke kristen historie snart ferdig fortalt
Det er bare 1200 kristne igjen på Gazastripen. – De dreper oss hvis vi driver misjon, sier en ortodoks kristen til Dagen.
Murveggen er hvit. Den er høy, men ikke høyere enn at noen kan klatre over den dersom de går inn for det. Det ville uansett ha vært bortkastet, for på begge sidene av veggen er det dører – og dørene er åpne, som nå. Klokken er blitt 11 i Gaza by, og moskeens minaret og den ortodokse kirkens kors krangler om plassen under den brennhete formiddagssolen.
– Først er man palestiner. Deretter er man kristen. Slik er det her, sier Sana Khalil til Dagen.
Annonse
LEDER: De kristne i Gaza
Khalil sitter rundt et bord sammen med en pensjonist og en 50-årig mann ved navn Emad Moner. Han er direktør i den arabisk-ortodokse kirkekomiteen på Gazastripen. Selv er hun prestesekretær i kirken som heter The Church of Saint Porphyrous. Med sine 800 medlemmer er det den største kristne forsamlingen i området.
Kvinnen har brune øyne og en kort frisyre der de fleste andre kvinner i byen ville ha båret et hodeplagg.
– Vi har ingen problemer med Hamas. De beskytter oss, sier hun.
Les også:
Annonse
Driver ikke misjon
Det finnes rundt 1200 kristne på Gazastripen, ifølge de tre rundt bordet. I 1997 var tallet på 5000. Kristne palestinere bosatt på Gazastripen har noen frynsegoder som muslimene må se langt etter.
– To ganger i året, når det er jul og påske, kan alle kristne som ikke er mellom 16 og 35 år, dra på en kortere ferie til Betlehem og Jerusalem, sier Khalil.
En funksjonshemmet mann kommer med en mugge av den samme kaffen man får kjøpt på hvert eneste gatehjørne for ikke mer enn fem-seks norske kroner koppen.
– Kan dere drive misjon her?
– Nei, da dreper de oss. Og de hadde ødelagt alt, sier hun.
– Hvem er de?
Ingen sier noe, før Moner tar ordet – ikke for å svare på spørsmålet, vel å merke.
Annonse
– Ingen kan ødelegge denne kirken. Gud beskytter oss, sier han.
Blir færre
– Tenker dere ofte på å forlate Gaza?
– Jeg vil flytte til Betlehem. Det finnes ikke et liv eller en framtid for meg her, sier pensjonisten på arabisk.
Khalil oversetter til engelsk. Tobarnsmoren forteller at hun gjerne skulle dratt selv, men dagens reglement gjør at hun må vente til barna blir eldre.
– Gaza er nydelig, men livet her er hardt. Det er for eksempel ikke noe sted for barn. Dersom ting blir verre kommer jeg til å pakke sakene mine og dra, sier hun.
LES: Fisker etter lykken med livet som agn
Hun åpner ikke munnen for å svare på spørsmålet om hvordan fremtiden for de kristne ser ut på Gazastripen. I stedet trekker hun på skuldrene – og pusten.
Annonse
– Vi blir bare færre og færre. For noen uker siden pakket en kristen familie på fem sakene sine og dro. Ingen tenker seg om to ganger dersom muligheten byr seg.
– Spør Gud. Kanskje det skjer et mirakel, skyter Moner inn.
Direktøren har også mer fortvillelse på hjertet.
– Gaza er et fengsel! Hvordan skal jeg få giftet bort mine døtre til kristne menn når det så å si ikke finnes noen igjen?
Kjemper samme kamp
På den andre siden av byen ligger katolske Holy Family Church, en menighet bestående av rundt 140 medlemmer. Selve kirkebygget ser urørt ut, men resten av gården ser ut som en byggeplass. Bombene fra fjorårets krig har satt sine spor. Veiarbeidere står og koster grus, mens pastor George Anton løper rundt og instruerer.
– Vi kjemper alle den samme kampen, sier han til Dagen.
– Vi er palestinere, enten vi er kristne eller muslimer. Det er okkupasjonen vi lever under som hindrer oss i å dra hvor vi vil, legger han til.
Annonse
Pastoren kommer opprinnelig fra Libanon, men har bodd i Gaza de siste 20 årene. Han går langt i å antyde at Israel er like mye skyldige i de kristnes lidelse som det Hamas er.
– Israel praktiserer kollektiv straff mot Gazastripen. De lar sine uoverensstemmelser med Hamas gå utover hele folket, i stedet for at partene ordner opp politisk. Vi sivile har rett til å leve med æren i behold, sier han.
– Alle vil dra
– Opplever dere noen form for diskriminering som kristne palestinere?
– Det er jo klart at det finnes mange radikale grupperinger som ikke ønsker at vi skal være her. Derfor har vi blant annet opprettet dialog med salafister. Ellers har vi også jevnlige møter med de ulike muslimske lederne her, sier Anton.
– Hvordan blir kristne behandlet av Hamas?
– Hamas har vært her i rundt sju-åtte år, og vi eksisterer fortsatt.
– Det påvirket ikke den kristne eksistensen at Hamas tok over. Det er for eksempel like lett å få jobb for kristne som for muslimer, sier pastoren.
Annonse
Selv om alt kan virke «rosenrødt», innrømmer Anton at han på ingen måte kan gå ut på gaten og fortelle folk om troen sin. Menigheten får imidlertid lov til å drive en skole, som for øvrig alltid ligger i toppsjiktet på nasjonale prøver.
– Vi ønsker ikke problemer med våre muslimske brødre. Her i Gaza har man respekt for hverandre, sier han.
Selv om pastoren bare hadde satt av et kvarter til intervjuet, har han allerede snakket i en time.
– Har du noen gang tenkt på å flytte?
– Alle vil jo forlate Gaza. Til og med Hamas-medlemmer ønsker å dra herfra. Det gjelder langt ifra bare de kristne. Vi har vært en del av Gaza i århundrer. Vi har våre røtter og vår tilhørlighet her. Vi føler oss ikke fremmede i det hele tatt.
På julebesøk i kirken
Hamas’ uoffisielle utenriksminister, Ghazi Hamad, opererer med helt andre tall enn kirkene. Ifølge ministeren finnes det hele 3000 kristne på Gazastripen. Selv tar han også turen til kirken rundt juletider for å vise dem respekt.
– Religiøs frihet er viktig for oss, og jeg tror ingen kristne føler seg fremmedgjort eller sitter med et ønske om å forlate Gaza, sier han til Dagen.
Annonse
– Vi ser på kristne som våre brødre og gir dem full beskyttelse. Rundt juletider møtes vi også i kirken. Da stiller jeg som representant for Hamas, fortsetter han.
– Kan kristendommen vokse på Gazastripen?
– Vi setter ingen grenser eller restriksjoner for de kristne. Det er ikke slik at vi presser islam på folk. Om de vil vokse er helt og holdent opp til dem selv.
Hamad forteller at ingen spør deg hva du tror på når du søker jobb i Gaza, verken i offentlig eller i privat sektor.
– I perioden 2006 til 2007 hadde vi til og med en kristen minister her, sier han.
Tidligere hadde Bibelselskapet en kristen bokhandel i området, men bokhandleren ble kidnappet og drept.
– Hva vet du om dette?
– Det var en ekstrem salafist som sto bak mordet. Nå sitter han fengslet, sier Hamad.
Annonse
– Tømmes for kristne
Bernt Greger Olsen i Bibelselskapet Norge har stor kjennskap til kristne i Midtøsten generelt, men også i de palestinske områdene som Vestbredden og Gazastripen.
– Hele Midtøsten er i ferd med å tømmes for kristne, og jeg har grunn til å tro at presset er ganske hardt på Gazastripen, sier Olsen til Dagen.
Torsdag var det nøyaktig ett år siden krigen mellom Israel og Hamas tok slutt. På det tidspunktet befant Olsen seg på Bibelselskapets kontor i Øst-Jerusalem. Der traff han kristne med store skader som følge av Israels bombeoffensiv.
Han er klar på at det nok eksisterer en respekt for kristne på Gazastripen, men er derimot usikker på i hvilken grad rettighetene deres blir ivaretatt.
– Det finnes sterke politiske krefter i Gaza som motarbeider alle religioner utenom sin egen. Kristne kan fort oppfattes som representanter for Vesten, og det er en farlig assosiasjon, sier han.
Tar oppgjør
Frank Aarebrot, en anerkjent professor ved Universitetet i Bergen, ga i begynnelsen av august uttrykk for at norske kristne er for opptatt av Israel og ikke solidariske nok med forfulgte kristne i Midtøsten.
Annonse
– De stakkars menneskene i Midtøsten som tror på Det nye testamentet, har norske kristne glemt. De bryr seg mer om menneskene i Midtøsten som tror på Det gamle testamentet, sa Aarebrot i det som var et større intervju med Vårt Land.
Også Olsen tar et lite oppgjør med Israel-venners syn på konflikten med palestinerne. Han har nemlig vanskeligheter med å forstå at enkelte kristne ikke virker å sympatisere med kristne palestinere på samme måte som med andre forfulgte kristne. Han karakteriserer denne typen syn som en blindhet for politiske spørsmål.
– Kristne må tale mot undertrykkelse av sine trosbrødre uansett hvem det gjelder. Vår tro blir ikke sann dersom vi ikke også tar ansvar for kristne i de palestinske områdene. Jeg tror mange kristne Israel-venner har problemer med å få virkelighetsbildet til å passe. De fremstår som enøyde når de ikke klarer å se at det finnes to sider av konflikten.
Morder ikke straffet
Bibelselskapet hadde i mange år en kristen bokhandel på Gazastripen. Denne fungerte som organisasjonens senter i området, fram til bokhandleren ble kidnappet og henrettet for noen år siden av det Olsen betegner som fanatikere.
– Han som drev bokhandelen ble bedt om forlate den kristne troen. I stedet valgte han å dø som en martyr, sier Olsen.
Han er usikker på om det er sannhet i Hamads uttalelser om at den eller de som tok livet av vedkommende sitter fengslet i Gaza nå.
– Jeg er ikke kjent med at noen skal ha blitt straffet for denne handlingen.
