For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Statue av keiser Konstantin den store som gjorde kristendommen til statsreligion i Romerriket i York, Storbritannia. Foto: Chris Dorney, Adobe Stock

Etter Konstantin – når bildet av urkirken blir idealisert

I Oskar Skarsaunes fremstilling holdes det enkle førkonstantinske menighetslivet frem som et ideal. Radikal protestantisme har gjerne et idealisert bildet av urkirken. Martin Luther støtter ikke dette synet.

Publisert Sist oppdatert

Islamiseringen av Hagia Sofia vakte sterke reaksjoner. Som museum kunne denne kirken fortsatt ha vært et sted for både kristne og muslimer.

Det var Konstantin, romersk keiser fra 306 og til 337, som la grunnlaget for at Hagia Sofia kunne bygges. Et konkret symbol på det store vendepunktet i europeisk historie som kom med denne keiseren.

Konstantin gjorde kristendommen til en lovlig religion i det romerske riket. Mot slutten av 300-tallet ble den riksreligion. For samtidens kristne, som hadde lidt under voldsomme forfølgelser, var Konstantin den store redningsmannen.

Powered by Labrador CMS