Exit Presteforeningen
Jeg kan ikke betale en kontingent til en fagforeningen som kan føre meg ut at jobben min. Trygg jobb er bedre enn fagforening.
Før jul, da jeg så i Vårt Land at min fagforening vedtok at kirka burde innføre liturgi for enkjønnet ekteskap, ble jeg mildt sagt sjokkert. Like i forkant hadde Bispemøtet kommet til et annet resultat, selv om mange av biskopene var enig i sak. Et slags kompromiss med de biskopene som deler mitt syn i denne sak.
Det er litt underlig at biskopene tenker mer på kirkens enhet og dermed ikke tar hensyn til mange av oss prestene som finner enkjønnet ekteskapsliturgi galt. Enn vår egen fagforening som neppe kan kjenne oss eller ta vare på oss. For meg og flere med meg vil ha det vanskelig, sannsynligvis umulig; å tilhøre en kirke som tar dette inn som et læregrunnlag, alle den tid liturgi er kirkens lære ut til kirke og folk.
Verken i kvinneprestspørsmålet eller i gjengiftespørsmålet er det laget egen liturgi for praksisen. Dermed har man kunnet leve med uenighet på et vis.
Så når Presteforeningen kommet med et utspill for å kjøre denne saken fremfor Kirkemøtet, sier jeg: «Da hopper jeg av.» Jeg kan ikke betale en kontingent til en fagforeningen som kan føre meg ut at jobben min. Trygg jobb er bedre enn fagforening. Men trist, jeg har trives i PF både som medlem og tillitsvalgt.
Hvorfor jeg ikke meldte meg ut før jul? Da hadde jeg andre viktigere ting å ta meg fore. Nå har det roet seg. Men i løpet av tiden som har gått, synes jeg heller ikke Presteforeningen har løst denne saken så godt. De har heller svart nokså uklart om hvor mange som har meldt seg ut. Jeg vet jeg ikke er den eneste som melder meg ut nå. Skal tro hvor mange vi er?
Presteforeningen har vel råd, men har Kirken råd til å miste oss ?