GRISEGUTTER: Skuespillerne Pål Sverre Hagen (William),Simon J. Berger (Adam), Tobias Santelmann (Henrik) og Jon Øigarden (Jeppe) er alle med i dramaserien Exit på NRK
Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix
Exit urettferdighet
Akkurat som «griseguttene» i «Exit» velger et liv preget av egoisme, grådighet og løgn, bør vi velge det motsatte; et liv der vi streber for å motarbeide verdens urett og fremmer rettferdighet.
Jeg er en av dem som har latt meg sjokkere av NRK-serien «Exit». I den følger vi fire unge menn fra Oslos finansmiljø. De lever et dobbeltliv med koner og barn, samtidig som de fråtser i penger, luksus, kokain og prostituerte. Serien er full av rystende scener, men som Dagbladets anmelder Marie Kleve oppsummerer så godt: «Likevel ligger sjokkeffekten vel så mye i hva de er. Forferdelige mennesker, blottet for empati, samvittighet og omtanke for selv sine nærmeste».
Egentlig er det ikke handlingene deres i seg selv som sjokkerer. Det er menneskesynet som ligger bak. Pål Sverre Hagen som spiller «grisegutten» William sier i et intervju med KK at menneskesynet i serien er «meget spesielt», og at disse mennene bygger opp en egen verden der andre mennesker «... i stor grad må ta rollen som statister for at den skal bestå».
Virkelig uvirkelighet. Det er en god formulering og nærmest en definisjon på urettferdighet; både den på tv-skjermen og den vi se rundt oss og mellom oss. «Exit» gjør et nummer ut av å være basert på ekte intervjuer, men uansett i hvilken grad innholdet er sant eller ikke, forteller den noe vi allerede vet: Mennesket kan velge å drukne seg i egoisme, grådighet og løgn. Det kan velge å nedverdige andre og påføre lidelse. Eller det kan velge å la være ...
