Få spor etter vekkelse i Norge i dag

I dag meldes det om vekkelser i en rekke land, slik Dagen skrev om i helgen. Blant annet i Kina, Nigeria, Syria og Etiopia. Men i Norge er det i dag få spor etter vekkelse, sier en rekke teologer som Dagen har snakket. Hva skyldes det og hvorfor er det sånn?

– Skrint

– Det ser ut som vekkelse ofte oppstår fordi at de rette folkene befinner seg på rett sted til rett tid. Det betyr at de står frem med et budskap som er troverdig, ofte egenerfart, som viser til egen troserfaring, med et sterkt ønske om at andre får del av noe av det samme. De legger vekt på å bygge opp et sterkt fellesskap av kristne. Vi kan snakke om personer som Hans Nielsen Hauge og andre predikanter i Norge i nyere tid som et godt eksempel på dette, sier kirkehistoriker og professor i teologi Torstein Jørgensen ved VID Stavanger.

– Er det vekkelse i Norge i dag?

– Jeg tror nok på nasjonalt plan så kan jeg ikke få øye på noe som ligner på vekkelse, men jeg har inntrykk av at det skjer noe lokalt i mindre skala rundt omkring, sier han.

– Hvis du skulle trekke frem noen nordmenn som står for vekkelse i Norge i dag, hvem vil du trekke frem?

– I dag er det litt skrint, sier han.

Hinder for vekkelse

Professor emeritus ved Menighetsfakultetet (MF) Torleiv Austad mener det ikke er enkelt å fastslå om det er vekkelse i dag.

– Det rapporteres om mindre vekkelser her og der, og i enkelte menigheter kan dåp av konfirmanter oppleves som vekkelse. Men jeg kjenner ikke noen større vekkelsesbølge i Norge i dag. Selv om vekkelser ikke kan planlegges, og heller ikke kopieres, har jeg inntrykk av at forkynnelsen til omvendelse og nytt liv er svak, sier han.

– Jesus var tydelig i sin forkynnelse: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!» Hvis vi lar ord som dette drukne i allmenn erfaringsteologi og løsprat om Guds kjærlighet, kan vi knapt vente vekkelse.

Austad trekker frem fire faktorer som han mener hindrer vekkelse i Norge.

– Et tørrlagt bønneliv, en svekket bibelsk forkynnelse, en redusert tillit til Den hellige ånd og strid og krangel blant de kristne på stedet, sier han.

– Få sannheter igjen

– Gamle tiders vekkelse er historie. De hadde en forutsetning som mangler i dag, nemlig barnelærdommens sannheter. I dag er det få sannheter igjen å glede seg over. Uten sannhet blir forkynnelsen uten fullmakt. Uten glede blir resultatet at kirkene har mange jurister, men få vitner.

Professor i teologi og kirkehistoriker Oddvar Johan Jensen ved NLA i Bergen deler Løvlies oppfatning.

– I videste forstand kommer mennesker stadig til tro. Svaret må nødvendigvis bli et ubetinget «ja», selv om vi ikke nødvendigvis taler om en bestemt form for vekkelse av den ene eller andre idealtype, sier han.

Evangelisering og bønn

Lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT) Øyvind Gaarder Andersen mener det i altfor liten grad er vekkelse i Norge.

– Løsningen er å ta mer tid i Guds nærhet, slik at vi kan oppleve pinse på ny, sier han.

Han peker på at åndelig sløvhet og likegyldighet som hinder for vekkelse.

– Blir man for preget av tidens sekulære tankegang og livsstil, blir det en hindring. Motløshet og resignasjon vil så klart også stå i veien, sier han.

– Finnes det vekkelsesfolk i Norge som lever i dag?

Hallesby

Austad trekker fram Ola Hallesby som en forkynner som utfordret flere samfunnslag med sin forkynnelse

– Vi har eksempler på at vekkelse har brutt ut i ulike sosiale miljøer. Hauge-vekkelsen grep mange i primæryrkene (bønder, fiskere og handelsfolk) i første del av 1800-tallet. Vekkelsen som var inspirert av Gisle Johnson i annen halvdel av samme århundre, var først og fremst en prestevekkelse. I begynnelsen nådde pinsebevegelsen særlig folk som tilhørte de lavere sosiale klasser. Oxford-bevegelsen i 1930-årene var en vekkelse blant folk av høyere sosial rang. Ole Hallesby var en forkynner som formante til omvendelse blant folk fra ulike sosial lag, sier Austad.

Fattige og syke

Ifølge kirkehistoriker Jørgensen har vekkelsene i Norge tatt opp i seg alt fra sosial hjelp til det å skape det moderne sykepleierfaget.

– De sentrale personene i samfunnet som har stått for vekkelse har sett en utfordring og et behov i samfunnet som kan være av sosial art, slik som eksempelvis deler av indremisjonsforbundet på 1800-tallet. De var opptatt av å hjelpe mennesker i nød. Grupperinger i kirken tok ansvar for sykepleie og kombinerte pleie av syke mennesker med pleie av deres åndelige behov. Vekkelsesfolk stod for sosial hjelp for folk som sto utenfor på grunn av fattigdom og alkoholisme. På dette feltet sto Frelsesarmeen sterkt, sier Jørgensen.

Professor Løvlie peker på hvordan vekkelsene på 1800- og 1900-tallet påvirket det norske samfunnet.

– På 1800-tallet hadde vekkelsene stor samfunnsmessig betydning. Lekmannsorganisasjonene var en arena der vanlige mennesker fikk øvelse i å ta ansvar og skape endringer. Haugianere rykket inn i formannskap og på Stortinget, og lekfolket ble en nødvendig støtte for juristen Johan Sverdrup. Han ble sittende i fem år som Norges statsminister for Venstre fra 1884 til 1889. På 1900-tallet er pinsebevegelsens grunnlegger, Thomas Ball Barratt, et lysende eksempel på at vekkelsens folk kunne sette sosiale endringer høyt på dagsorden. Jeg vokste opp i ei bygd der vekkelser førte til at mange gikk fra å drikke heimebrent til å drikke av Ånden, og jeg vet hva det har hatt å si for etterkommernes liv, sier han.

Lengsel

En av nøklene til vekkelse er ifølge Gaarder Andersen en oppriktig lengsel etter Gud

– Generelt kan en si at sosiologiske teorier bare kan gi delvise forklaringer på vekkelser. Gudslengselen finnes hos alle mennesker uansett hvem de er.

Jørgensen sier forkynnelsen under vekkelsene i Norge har variert opp gjennom årene.

– Et sentralt punkt er å utfordre den enkelte til å la noe nytt komme inn i ens liv som blir styrende for sitt videre liv. Og dette nye relateres til et høyere imperativ, en høyere forpliktelse, som har sin basis i troen på Gud. Det er felles i vekkelser, og er noe som treffer hver enkelte. Noen går i retning av et strengere trosliv i vekkelser, mens andre engasjerer seg for rettferdighet i verden og i det å slippe Den Hellige Ånd til, sier Jørgensen.

Synd

Jørgensen forteller at Kristi frelsesverk og dets gyldighet for den enkelte, ofte har vært gjennomgående tema i vekkelsene i Norge.

– I tillegg har pinsevekkelsen belyst nådegåvene, tungetale og hver enkelts sosial forpliktelse, som for eksempel misjonen.

Torleiv Austad mener de fleste vekkelsene i Norge har sitt utspring i forkynnelse av synd og nåde.

– Det innebærer at en kommer til Gud med sitt liv og åpner opp for alt som er i strid med hans vilje. En vender seg bort fra seg selv og suger til seg evangeliet om at Gud tilgir synder og renser oss for urettferdighet - for Kristi skyld. Det innebærer at livet får en ny grunnretning. Forandringen kan være så radikal at en kan se at omvendelsen har satt sitt preg på livsstilen, sier han.

Dette er vekkelse

Disse vekkelsene preget Norge

Vekkelse nå

Der kirkeveksten gjør myndighetene nervøse

Ånden, ekstasen og seksualiteten

Vekkelse i flyktningkrisens fotspor

To bølger av vekkelse

Å leke med pinseilden