Færre bryr seg om menneskerettighetene

I år fyller FNs verdenserklæring om menneskerettigheter 70 år. Fernand de Varennes, FNs spesialrapportør for minoriteter, kommer ikke akkurat i festhumør når han ser på utviklingen i jubileumsåret.

– Det er krise i det internasjonale menneskerettighetssystemet, slår han fast.

Nylig besøkte to av verdens fremste eksperter på menneskerettigheter Oslo. I tillegg til spesialrapportøren for minoriteter var også FNs tidligere spesialrapportør for religionsfrihet, Heiner Bielefeldt, her. Også han er bekymret:

– Vi ser en tendens til at folk plukker de menneskerettighetene de liker og neglisjerer resten. Det er en farlig trend. Det ødelegger hele det internasjonale menneskerettighetssystemet, sier Bielefeldt, som sammen med de Varennes deltok på en konferanse om minoriteter i regi av blant andre Holocaustsenteret.

Svakere forpliktelse

Fernand de Varennes beskriver Verdenserklæringen som et av de viktigste dokumentene i vår tid.

Men forutsetningen for at konvensjonen skal fungere slik, er at den blir respektert. De Varennes ser en svakere forpliktelse i mange land til de ulike menneskerettighets-konvensjonene.

Han er diplomatisk og vil helst ikke nevne eksempler. Men han merker seg at enkelte regjeringer ikke tar på alvor de juridiske forpliktelsene de har til konvensjoner som de har ratifisert. Han ser også eksempler på at stater har vedtatt lover på menneskerettighetsfeltet, men at lovene ikke blir fulgt opp.

– Dette gjelder særlig lover som skal beskytte visse upopulære minoriteter, sier de Varennes. Så nevner han et eksempel likevel.

– Jeg tenker særlig på situasjonen for romfolk. Jeg kjenner til eksempler i flere europeiske land der det blir begått hatkriminalitet mot romfolk, uten at politiet griper inn. Gjerningsmennene blir ikke stilt for retten.

– Selv innenfor liberale, vestlige demokratier ser vi nå en bevegelse bort fra de universelle menneskerettighetene. Dette må vi erkjenne, for å kunne gjøre noe med det.

Minoriteter

Han peker på det faktum at de fleste av verdens konflikter i dag rammer etniske eller religiøse minoriteter.

– De fleste flyktningene har minoritetsbakgrunn. Det samme har et stort flertall av verdens statsløse individer.

– Når disse menneskene opplever å bli utstøtt politisk, økonomisk og sosialt, skaper det frustrasjon som kan gi grobunn for nye konflikter, sier han og nevner den ekstreme voldsbølgen i Kamerun som det nyeste eksempelet, der fransktalende regjeringsvennlige styrker slåss mot opprørere fra den engelsktalende minoriteten i nordvest. Resultatet er ifølge the Guardian at titusener er drevet på flukt.

Religionsfrihet

I en verden der religion spiller en rolle i mange av de største konfliktene, er det krevende å skulle forsvare religionsfrihet som en menneskerettighet, innrømmer Heiner Bielefeldt.

– Det hender jeg får spørsmål om hva som bør ha forrang; religionsfrihet eller menneskerettigheter, sier han med et skjevt smil.

I slike tilfeller må han først presisere at religionsfrihet er en menneskerett. Deretter forklarer han at religionsfriheten ikke er ment å beskytte religioner, men mennesker.

– Tro og overbevisning er en viktig del av menneskelivet. En tro kan stikke svært dypt. Mange er villige til å ofre mye for troen sin. Hvis vi ikke anerkjenner dette, er ikke menneskerettighetene menneskelige i ordets fulle betydning.

Fundamental funksjon

Bielefeldt er likevel ikke helt enig med dem som mener at religionsfrihet er selve fundamentet for de andre menneskerettighetene.

– Vi kan også si at flere av de andre rettighetene er fundamentale. Uten ytringsfrihet kan du glemme de andre menneskerettighetene. Du er nødt til å være fri til å si hva du tenker og trenger. Uten rettferdighet ved domstolene kan du også glemme de andre rettighetene, for da blir du avhengig av herskerens nåde. Retten til utdanning kan også nevnes. Folk trenger utdanning for å klare å gjøre krav på rettighetene sine.

– På en måte har flere av rettighetene en fundamental funksjon for de andre rettighetene. Fjerner man noen av dem, ødelegges hele systemet.

Religiøse konflikter

Bielefeldt, som nå er professor ved Universitetet i Erlangen i Tyskland, etterlyser økt kunnskap både om religion og om menneskerettigheter.

– Religion er en viktig del av internasjonal politikk, enten vi liker det eller ikke. Det er for eksempel ikke mulig å forstå Midtøsten, uten å kjenne til motsetningene mellom sunni- og sjiaislam.

Når dét er sagt, er det ikke alltid religion som er roten til konfliktene, selv om det på overflaten kan se slik ut.

– Det kan like godt være nasjonalisme, som i India, eller autoritære ettpartisystemer som krever politisk lojalitet.