For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

«Jeg lurer på hvor mange sørlendinger som vet at torskemiddag er en fasterett som ble spist på julaften (siste dag i advent)», skriver Jan Pedersen. Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Fasten i advent er borte

I dag er det de materielle goder som har overtatt med fråtsing i vår norske kirke.

Publisert Sist oppdatert

I kirken var det faste i 40 dager før de to store kirkelige høytider: Kristi åpenbaringsdag (6. januar) og påskedag. Disse fastetidene er borte i vår kirke. I dag er det de materielle goder som har overtatt med fråtsing i vår norske kirke. La oss først se på epifania-festen (åpenbaring), som minner om Jesu fødsel og dåp.

Den ortodokse kirke kaller den også for theophaneia (åpenbaring av Gud). Fastetiden varte altså i 40 dager. Ventetiden om Han som skulle fødes (advent=komme til) blir da 6. januar og tiden fra 27. november.

På 330-340 tallet ble Jesu dåp flyttet til 25. desember. Keiser Konstantin bestemte det. Han er «gud» som er herre over lyset. Og da mørket ga tapt 25.12. ved solvending, da hadde keiseren («gud») enda en gang vunnet med sin sol.

Powered by Labrador CMS