Feirer frihet fra faraos slaveri

Den ortodokse rabbien som leder Noam Elieser-synagogen i det ortodokse kvarteret i Jerusalem, sier påske er annerledes enn alle andre høytider i Israel. Han tar oss rundt i de trange gatene og tilsynelatende fattige strøket og viser oss hvordan de rettroende fjerner alt som har et snev av «chametz» eller gjærbakst i seg.
De vasker og rengjør til påske, koker kjørel og kokekar og «bader» nykjøpte kjøkkeredskaper i et rituelt bad, «mikve», for at det ikke skal være det minste antydning til «chametz» på utstyret. Og så kjøper de inn usyret brød, «matza», i kilovis for det skal rekke alle de åtte dagene påsken varer.
På butikker og murvegger står det oppslag om salg av «chametz» til ikke-jøder. Når pesach er over, kjøper butikkene gjerne disse varene tilbake, forklarer Naki.
Til påske er det viktig å være nyklippet, og til påske gir mange jøder hverandre fine presanger. Påske er jødenes viktigste høytid.

Forbigang

- Ordet påske eller pesach betyr «forbigang». I den tiende og siste landeplagen over Egypt drepte Gud alt førstefødt både blant mennesker og dyr. Israelfolket hadde fått beskjed om at de skulle slakte et lam uten lyte og stryke blodet av lammet på dørkarmene. Der dødsengelen så blodet, gikk han forbi. Israelsfolket ble spart. Det er det påske betyr, forklarer Naki.
Jødene har i alle år laget bøker om utfrielsen fra Egypt, og denne påskeboken kaller de for «Hagadah». Jitzhak Naki mener det særlig er viktig å fortelle denne historien til barna, og sier påskemåltidet blir lagt opp slik at barna skal være med hele kvelden.

På skattejakt

- Det er viktig at vi holder barna engsjert så de ikke sovner. Måltidet kan vare både til midnatt og enda lenger, og derfor bryter vi av og gjør ulike aktiviteter underveis. Så ender hele måltdet med en «skattejakt» med premie til den som finner «skatten», forteller Naki.
Han snakker om «afikoman», som er en del av det usyrede brødet (matzah) som blir gjemt unna i begynnelsen av påskemåltidet. Den som finner afikoman-biten, får en flott påskjønnelse, og barna synes skattejakten er veldig spennende.
- Jøder åpner hjemmene sine i påsken og ønsker alle velkommen inn. Ingen skal være uten mat i påsken. Mange åpner døren bokstavlig, og om de ikke tar inn fattige, så betaler de gjerne mat for noen fattige i påsken, sier Naki.

Sederen

Påskemåltidet (seder) begynner med spørsmålet: Hva er så annerledes denne kvelden? Svaret er at Israel var slaver i Egypt, men Gud fridde det jødiske folk fra slaveriet. Derfor blir påsken en frihetsfest for jødene.
Så starter man med å velsigne måltidet og drikker et glass vin. Fire glass vin skal drikkes i løpet av måltidet: For rettferdige og for onde, for dumme, og for de som ikke vet hva de skal spørre om. Alle vasker så hendene, før man dypper en bit persille i salvann og spiser det. Salvannet representerer tårene som ble felt under slaveriet.
Det skal være tre matzaher (usyret brød) på bordet. En av matzaene brytes, og man legger ene biten tilbake på bordet, mens den andre biten, «afikoman», gjemmes rundt i huset.

Hele historien

Så leses hele historien som faktisk begynner med utvelgelsen av Abraham, om Jakob og hans sønner, om Josef og om Moses og utgangen av Egypt. Når fortellingen er slutt, sies en velsignelse over det andre glasset med vin som så blir drukket.
Igjen vasker man hendene og velsigner matza-brødet. Deretter sies en velsignelse over en bitter grønsak (pepperrot) som spises. Dette skal symbolisere bitterheten i slaveriet i Egypt. De bitre urtene spises sammen med en blanding av eple, nøtter, kanel og vin, og dette skal symbolisere de mursteinene jødene laget som slaver i Egypt.

Tar seg god tid

Så kommer hovedretten under seder-måltidet, og til slutt er det skattejakt etter «afikoman», den resten av matza-brødet som ble gjemt vekk. Måltidet avsluttes med takkebønn og en velsignelse over det tredje glasset med vin.
Så fortsetter de med å synge Salme 113 til 118, og det fjerde vinglasset velsignes. Sederen er over og avsluttes med ønske om å få feire pesach neste år i Jerusalem. Igjen synges det, flere historier følger og alle har god tid. Ingen haster ut eller hjem når de feirer påske i Israel.
- I og med utgangen av Egypt markerer vi Guds utvelgelse av Israel som et folk som han tar seg av og har gitt sine store løfter til. Vi tror han står ved sine løfter til israel også i dag, sier Jitzhak Naki.