Flere kvinner i menighetsledelse
«Vi lever i et samfunn med stor likestilling. Hvorfor er det så få kvinnelige leder i kirker og bedehus?»
*Menighetsdoktoren har også en egen, lukket Facebook-gruppe.
------
Det er en viktig bibelsk verdi at alle kristne skal bidra i kirkens store oppdrag og arbeid. Det er i tråd med tanken om kirken som Jesu kropp og nødvendigheten av alle kroppsdelene med de ulike gavene som den enkelte har eller kan utvikle. Det er også nødvendig å få alle med i tjeneste fordi oppgaven til kirken er så viktig og stor. I vår del av verden er kristentroen ikke på framgang. Misjonsbefalingen er virkelig utfordrende for oss.
Gode forbilder
For tre år siden skrev vi om dette temaet og viste til flere gode eksempler på kvinner som er blitt gode forbilder som ledere i kirken. Vårt inntrykk er at flere slike forbilder vokser fram og de motiverer hverandre mer enn før. Vi avsluttet den den forrige artikkelen med å si at vi ikke tror hovedutfordringen med færre kvinnelige ledere i kirken dreier seg om en bevisst uvilje mot kvinner i tjeneste.
Kvinner gjør en stor innsats i norske kirker. Hvis vi ser på det samlede antallet medarbeidere i kirkene rundt forbi i landet kan det godt tenkes at det er flere kvinnelige medarbeidere enn mannlige, men arbeidsfordelingen preges nok fortsatt av at det er færre kvinner som er har typiske lederfunksjoner i kirker og forsamlinger – i alle fall i frikirke- og bedehusnorge.
Forklarer ikke forskjellen
I noen kristne miljøer mener man fortsatt at noen funksjoner er forbeholdt menn. Selv om vi nok ikke forstår Bibelen slik, vil vi understreke at vi har stor respekt for at bibelen blir tatt på alvor i et samfunn og i en kristenhet som i altfor stor grad lar samtiden bestemme forståelsen av Bibelens ord. Vi tror imidlertid dette i liten grad forklarer forskjellene vi ser fordi det er så få funksjoner argumenter om tjenestedeling rammer. Hva er det da som forklarer forskjellene?
Kommunikasjon
Årsaken er etter vårt skjønn i mye større grad kultur, omgangsformer, vaner og kommunikasjon. På samme måte som ulike aldersgrupper kommuniserer mer med hverandre kommuniserer også kvinner mer med hverandre når de er utenfor hjemmet. Det kan nok forklares på mange måter. Når en mannlig leder lurer på noe er det derfor lettere å ringe til eller møte andre menn, og slikt påvirker både rekruttering og utvikling av ledere. Det er ingen kjapp løsning på en slik utfordring, men menn må rett og slett tenke på dette når de har ansvar i kirken. Det er viktig å sørge for å inkludere kvinner i samtalene om ledelse.
Det er nok noen forskjeller på hvordan kvinner og menn snakker sammen. Når en tar opp dette temaet er det lett å havne i stereotyper. Det er ikke slik at alle kvinner og alle menn preges av samme omgangsformer. Det er store forskjeller innenfor gruppene, men likevel er det nok noen viktige forskjeller en kan lære av og ta hensyn til.
Hjem, kirke og arbeid
Vi tror at konflikten mellom hjem, kirke og arbeid føles sterkere hos mange kvinner. Dette kan en avhjelpe på flere måter. Det er viktig å være nøye på hvor ofte en samles og valg av tidspunkt for samlinger. Nøye planlagte møter er også viktig for å unngå å sløse med tid. En kan kanskje også forsøke å ha noen flere møter på digitale plattformer. Vi har brukt dette over lengre tid i en del av møtevirksomheten vår og det fungerer godt om deltakerne kjenner hverandre og har arbeidet sammen en del (Skype, AppearIn, Viber, etc.). Da kan noen møter tas hjemmefra, og det reduserer tidsbruk og en slipper å forlate hjemmet sitt.
Selv om det er stor variasjon er det trolig slik at menn skiller klarere mellom ulike saker og har sterkere oppgavefokus, mens saker, følelser, relasjoner og oppgaver henger mer sammen hos kvinner. Det er fordeler og ulemper med begge deler, og her bør en nok forsøke å finne en fornuftig tilpasning. For å få gjort noe og løst saker er det nok nødvendig å skille mellom dem. Samtidig bør en nok gi rom for at en del av sakene ses i sammenheng samt at relasjonelle og følelsesmessige sider ved ulike saker blir samtalt om. En bør dessuten forsøke å gi rom for noe ulike kommunikasjonsformer slik at en ikke fremmedgjør ulike grupper i samtalene.
Mer forsiktige
Det er vel også slik at kvinner er mer forsiktige med å fremme seg selv enn det menn er. Når muligheter åpner seg så er derfor menn raskere til å engasjere seg og melde seg til tjeneste. I tillegg tror vi menn oftere foretrekker lederroller. Det betyr slettes ikke at de alltid er best egnet. Vår oppfordring er derfor å ta litt tid når ledere skal rekrutteres og se om det også er kvinner tilgjengelige til vervene. Det er også viktig å legge noe mer vekt på å stimulere kvinner til å ta på seg lederoppgaver.
Kanskje det kan oppfattes som en klisje, men det er faktisk slik at kirken trenger alle medlemmene som medarbeidere om arbeidet skal få større framgang. Det er en bibelsk tanke og oppgaven er så store at unge, middelaldrende, eldre, kvinner og menn trengs for at kirken skal gjøre og være det Jesus vil.