For en lettelse!
Bare når vi forblir på vintreet, og lar vinbonden rense oss, kan vi bære mer frukt.
«Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst.» (1.Kor 3,7)
Noen av oss har hatt det privilegiet å reise rundt i verden og møte nye kristne i Asia, Afrika, Øst-Europa og Sør-Amerika.
Nentserne, de gamle samojedene på den russiske tundraen, har levd isolert uten kontakt med evangeliske kristne i tusen år. Etter Sovjetunions sammenbrudd åpnet mulighetene seg for Ungdom i Oppdrag til å engasjere seg blant urfolkene i Nord-Russland
Lingvisten, Eunsub, fra Sør-Korea hjelper nentserne å oversette Bibelen til deres eget språk. Midt i dramatiske endringer for dette reindriftsfolket, forårsaket av det russiske olje- og gasseventyret, tennes nå et nytt håp.
Kirkehistorien, Det gamle - og Det nye testamentet forteller oss hva Gud gjorde i tidligere tider gjennom kjente og ukjente personer han brukte i sin frelseplan. Noen plantet og andre vannet.
Hvem som planter eller vanner er uinteressant om ikke Gud gir vekst.
For mennesker betyr «hvem som gjorde hva» ofte en hel del, og Gud har lovet oss lønn for arbeidet han gjør gjennom oss.
Vår opptatthet av Kristus får likevel alt viktig her på jorden til å blekne. Da blir det bare Ham som betyr noe. Endelig blir vi fullt ut i stand til å glemme oss selv.
Bare når vi forblir på vintreet, og lar vinbonden rense oss, kan vi bære mer frukt. For en lettelse!
Jesus setter virkelig fri fra menneskelig prestasjonsangst!