Forbereder seg på ny flyktningkatastrofe i Syria

FN advarte nylig om at en full militær offensiv mot provinsen Idlib i Syria kan skape århundrets verste humanitære katastrofe.

– Det snakkes om 800.000 flyktninger i verste fall, sier norske Elisabeth Hoff, som har ledet Verdens helseorganisasjons (WHO) arbeid i Syria i seks år.

I disse dager gjør hun og staben hennes som de gjorde under kampene om Øst-Aleppo, Øst-Ghouta og mange andre steder: De står klare til å rykke inn med humanitær hjelp, så snart de får adgang.

Al-Qaida

Siden 2015 er Idlib blitt et tilfluktssted for en myriade av grupper som slåss mot Assad-regimet. Ifølge NTB er det snakk om både sekulære opprørere, islamister, syriske jihadister med bånd til al-Qaida og flere tusen fremmedkrigere som ingen helt vet hvem kontrollerer.

– Dessverre er det få frihetskjempere igjen. De fleste er opprørerne tilknyttet al-Qaida. Dette gir regjeringen legitimitet til å forsøke å drive dem ut, sa Elisabeth Hoff på en forelesning på Universitetet i Oslo sist uke.

I det lengste håper hun på en forhandlingsløsning for provinsen, men hun tror det kan bli vanskelig å få til. Ikke minst på grunn av en hard kjerne med radikale opprørere.

– Jeg er redd disse vil ødelegge for sivilbefolkningen, sier hun.

Opprinnelig har det bodd 1,5 millioner mennesker i Idlib. På grunn av alle internflyktningene regner man med at tallet er doblet.

– Én million av disse er barn, sier Hoff.

Uredd leder

Sykepleieren og jordmoren Elisabeth Hoff er opprinnelig fra Ålesund. Hun arbeidet blant annet i Somalia og Afghanistan før hun kom til Syria i 2012.

Da hun tidligere i år ble tildelt Peer Gynt-prisen av stortingsmedlemmene, ble hun omtalt som en person som ikke viker unna fare. Hun karakteriseres som nærmest uredd overfor autoriteter, og hun går ikke av veien for å konfrontere de krigførende partenes ledere. Hoff har også som prinsipp at hun selv som leder skal være den første som går inn i risikable områder før hun sender staben inn.

Ett av disse stedene var Madaya i fjor. Dette er et område nordvest for Damaskus som hadde vært okkupert av regjeringshæren og Hisbollah. I møte med studentene på Blindern formidlet hun nøden i Madaya uten filter. Hun viste bilder av utsultede, syke barn og fortalte hvordan en toppleder i regjeringsapparatet gråt da han fikk se de samme bildene.

– Han hadde aldri forventet at det skulle bli slik. For meg ble dette en øyeåpner som viste hvor lett det er for ledere å distansere seg fra konsekvensene av egne handlinger, sier Hoff.

Glemt krise

Selv om konflikten i Syria har skapt verdens største flyktningkrise, hevder hun at det i stor grad også er en glemt krise. 13,2 millioner trenger humanitær hjelp. 1,5 millioner av disse lever på steder der det er svært vanskelig å nå frem med hjelpen, slik som i karrige områder langs Eufrates-elven i øst.

Hun delte også bekymringen for folk som flytter hjem til der Zor og andre steder som ennå ikke er ryddet for miner. Dette gjør at tallet på mineofre stadig stiger.

Men Hoff løftet også frem syrerne som et svært ressurssterkt folk. Før krigen hadde de et av de mest avanserte helsesystemene i Midtøsten. De hadde samme vaksinasjonsgrad som i Skandinavia. Nå ligger mange sykehus i ruiner. Likevel klarer syrerne å hjelpe sine egne.

– Jeg er virkelig imponert over hva syriske Røde Halvmåne og andre lokale, frivillige organisasjoner får til.

Kirkelig innsats

Elisabeth Hoff har også merket seg at syriske kirker gjør en betydelig humanitær innsats.

– Kirkene gjør en kjempejobb, sier hun og nevner nonnene ved St. Louis hospital i Aleppo som eksempel.

– De hjelper på tvers av religionslinjene og lar behovene bestemme. At folk kan få hjelp uansett hvor de kommer fra, ryktes veldig fort, sier Hoff til Dagen. Hun tror denne holdningen kan bidra til forsoning.

– Ved å jobbe på tvers av politiske og religiøse linjer gjennom hele krigen, har kirkene skapt en tillit blant befolkningen, sier jordmoren, som i podcasten til VG-redaktør Hanne Skartveit tidligere i år fortalte om hvordan hennes egen kristne tro har gitt styrke gjennom de krevende årene i Syria.

Trette og slitne

Elisabeth Hoff beskriver et syrisk folk som er svært slitne når de nå er i sitt åttende år med krig, og som desperat ønsker at krigen skal ta slutt.

– De har levd så lenge i bomberegn, at enhver fredsløsning er bedre enn krig. Alt er bedre enn volden de har levd med.

– Jo lenger det går før det blir fred, jo lenger tar det å gjenoppbygge landet, sier Hoff, som tidligere har utfordret Norge til å gi større bidrag til gjenoppbyggingen, og som uttrykker dyp frustrasjon over de internasjonale sanksjonene mot Syria.

– Sanksjonene rammer vanlige borgere, ikke eliten. Hvis man ikke letter på sanksjonene, vil man ikke få økonomisk fremgang.

Hun registrerer at mange syrere nå tar store sjanser flytter hjem, blant annet fordi det er blitt for dyrt og vanskelig å leve som flyktning i nabolandene. Noen flytter hjem til ruinene på hjemplassen, andre får tak over hodet hos slekt og kjentfolk.

– Jeg er imponert over den enorme empatien og solidariteten vi ser blant syrerne. Mange tar fremmede mennesker inn i leilighetene sine, sier Elisabeth Hoff.

CNN: Syria skjøt ned russisk militærfly ved et uhell

Missilangrep mot mål i Syrias største havneby

Syria anklager Israel for luftangrep mot Damaskus-flyplass

Tolv drept i kristen landsby i Syria

Disse kristne symbolene ble for mye for islamistene