Forever young. I want to be forever young...

Kan hende ville vi ønske å leve for alltid om det var et liv verdt å leve? Slik livet fortoner seg i dag synes det som om mange er tilfreds med det livet har gitt dem når de blir «gammel og mett av dage». Hvis de får leve så lenge.

Ønsket om å leve lever i beste velgående. Og godt er det, for livet er sannelig en vidunderlig gave. Tross alt. Vil de aller fleste si. Og de gode nyhetene er at siden 1840 har visstnok menneskets forventede levealder økt med seks timer om dagen.

Grunnet helseopplysning, lettere arbeid og en rekke andre faktorer. Det er derfor du må forvente å stå lenger i arbeid til pensjonsalderen. Hvis du kan. Hvis du lever så lenge. Jeg har hørt mange eldre som har levd lenge si: «Livet er som en røyk.»

«Memento mori» – husk du skal dø – har alltid vært et betimelig ord til dem som i sine velmaktsdager kunne opptre som om de var udødelige. Et ord som lenge har hatt gyldighet. Og alle speil, motbakkeløp og rullatorer har bevist det.

Verken vitaminer, Botox eller silikon endrer på det. Vår trang til å kunne kontrollere vårt liv og dets lengde kan bli en besettelse i helseangsten som hindrer oss i å virkelig leve mens vi gjør det.

Som en psykiater sa på TV her forleden, fritt etter hukommelsen: «Med trening og sunnhet kan du kanskje klare litt mer overtid på jobben. Men det er jo mye vi ikke har kontroll over. Du kan jo også bli påkjørt og skadet med kroppen full av antioksidanter.»

Tesen om vår forgjengelighet er en sur tese. Det benektes til og med av enkelte at dette trenger å være sant. Nå bestrides det at døden er en virkelighet som ikke kan forandres. Ungdommelighet begjæres.

I denne avisen i forrige uke forteller en programleder i en ny tv-serie: «Jeg har møtt forskere som sier at barna mine kan bli 150 år.» «Ettersom mange i dag ikke har en religiøs bakgrunn, kan det være greit å håpe på et evig liv gjennom vitenskap og teknologi», sier programlederen.

I forrige uke var det også et program på NRK som tok opp spørsmålet «Er aldring en sykdom som kan helbredes, og vil mennesket ved hjelp av teknologi kunne oppnå drømmen om evig liv?»

Vi fikk høre sterke vitnesbyrd om troen på det. «Aldringsprosessen kan kanskje reverseres.» «Gud har gjort en dårlig jobb, så vi får fixe oss selv, kan du si.»

Noen forskere arbeider med å løse aldringens gåte. Og de tror at gener som påviser lengre liv hos forsøksdyr, kan bli brukt på mennesket. I mellomtiden lar enkelte seg fryse ned når de dør. I håpet om at de kan tines opp og leve igjen når forskerne har funnet svaret.

Kan vi leve evig? Det er ikke noe nytt spørsmål. Boken har tatt opp det eldgamle spørsmålet. Svaret finnes. I Bibelen. Sier troen. «For også evigheten har Han lagt ned i våre hjerter.»

Ja, den boken handler i grunn om dette store spørsmålet. Den forteller oss at muligheten for et evig liv finnes! Ikke ved teknologi og ved hva vi kan utrette ved vår kunnskap.

Men hva Gud har utrettet i sin kjærlighet. Ved Guds Sønn, Jesus Kristus. Ved Ham som kalte seg «veien, sannheten og livet». Bibelen forteller at ingenting er til av alt som er til, uten ved Ham. Han holder alle ting oppe ved sin makt.

Denne Jesus sier også at vi ikke kan legge til en alen til vår livslengde. Den samme boken om Jesus bekrefter også for oss at noe virkelig er galt siden døden rammer oss alle. Ja, det er en slags sykdom.

Paulus skriver at «...synden kom inn i verden ved ett menneske og døden på grunn av synden og døden trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» (Rom. 5,12)

Det vi behøver er ikke en teknologi som hjelper oss leve litt lenger her nede. Vi behøver en frelser som kan ta bort synden for alltid. En slik har vi. Hans navn er Jesus. Han løste syndens og dødens gåte på Golgata kors. I Ham er liv og en fremtid der oppe i en ny himmel og på en ny jord der rettferdighet bor.

Selv tenker jeg, fordi Bibelen sier det, at mine tider her nede er helt i Guds hånd. Det gir meg en stor hvile. Og for all fremtid har jeg har fått et mektig løfte av Ham som allerede er begynt å virke. Jeg har møtt en Herre som sier at jeg ikke skal dø, men leve om jeg enn dør.

Kjære leser. Hvem lytter du til? Hør Guds ords løfte gjennom apostelen Johannes. Det er så klart at det ikke går an å gå feil: «Dette er vitnesbyrdet. Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet. Men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, de som tror på Guds Sønns navn.»

Hva sier du? Det handler ikke om hvem du spør, men om hvem du går til. Skal du virkelig leve, eller skal du ikke?

Bibeltekst: «Herre, hvem skal vi gå til, du har det evige livs ord og vi tror og vet at du er Guds hellige.»

Joh. 6,68f

Her finner du flere andakter