Forfatter mener å ha funnet svaret på hvordan Jesus egentlig så ut
Jostein Andreassen har brukt flere år av sitt liv på å lete etter svaret på gåten.
Hvordan så egentlig Jesus ut? Den pensjonerte læreren Jostein Andreassen har brukt år av sitt liv på å komme fram til svaret på spørsmålet han har stilt seg helt siden han var liten gutt.
I oppveksten merket han seg hvordan Jesus ble framstilt i kirker og bedehus og på bilder i fromme norske hjem.
Annonse
Han spurte sin mor hvordan man kunne vite at Jesus så ut slik som i datidens kristne kunst, men noe klart svar fikk han ikke. Med årene er arbeidet med å finne svaret blitt litt av en geskjeft for Jostein Andreassen.
Ble ikke prest
70-åringen er kanskje ingen rikskjendis, men likevel viden kjent, og lokalt på Sørlandet må han kunne kalles en markant kulturpersonlighet.
Som 18-åring bestemte han seg for at han ville være kristen, og etter gymnas og folkehøgskole, begynte han på teologistudiet på Menigehtsfakultetet. Han ville bli prest. Etter tre år ble han så syk at han måtte slutte.
– Det var selvsagt skuffende, sier han til Kristelig Pressekontor og forteller at han likevel fikk med seg mye viktig språkkunnskap. Tiden han brukte på å lære latin, hebraisk og gresk skulle senere komme godt med.
Etter et par år som anleggsarbeider, gikk han løs på lærerutdannelsen og fullførte den.
– Som lærer ble jeg i stedet prest på mitt vis, sier han med et smil.
I mange år var han voksenleder i Laget og leder i en kristen ungdomsforening i hjembygda Søgne hvor han har bodd hele livet. Utenom lærerjobben har han vært predikant i alle år, samt skribent. Det er trolig blitt et par tusen artikler i avisene, særlig om trosforsvar.
Annonse
– De som har skrevet kritisk om kristen tro, har raskt fått meg på nakken, sier han.
Mer enn en hobby
Andreassen bor i huset han bygde for mange år siden i kanten av utmarka på hjemgården hvor han fikk tomt av sin mor. Røttene i hjemlig jord har han dyrket til fulle og markert seg sterkt som lokalhistoriker og satt seg grundig inn i en rekke forhold på hjemstedet.
Blant annet har han kartlagt alle hekkende fugler i Søgne, telt opp alle planter som vokser der, skaffet oversikt over hver øy, hver holme og hvert skjær langs Søgne-kysten – dem er det forøvrig 1229 av, ifølge Andreassen – og vandret og beskrevet hver tursti i bygda.
Det er blitt en mengde hefter, brosjyrer og ulike slags publikasjoner av det. Han har vært guide i Søgne gamle kirke siden 1969. Nå skriver han bok om gudshuset fra rundt 1640.
Likkledet
Men det er noe fra langt sydligere breddegrader som har opptatt ham mye de senere åra. Du får et hint om dette straks du trer inn i stua hans.
Der henger en replika av likkledet i Torino. Dette er blitt hans store lidenskap, og nylig ga han ut en liten bok knyttet til hans arbeid med dette feltet: «Jesu ansikt – Hvordan så Jesus egentlig ut?»
Annonse
Andreassen mener nøkkelen til svaret ligger i likkledet som han har skrevet flere bøker om. I den siste forklarer han hvordan det er mulig å prøve å finne ut hvordan Jesus kan ha sett ut.
Andreassen påpeker at framstillingen av Jesus i kirkekunsten endret seg i hele Middelhavsområdet da likkledet – ifølge mange – ble kjent så tidlig som i år 544. Han er overbevist om at framstillingen av Jesus bevisst ble lagt tett opp til bildet som framkommer på likkledet. Det synes klart at dette ble et mønster for kunstnerne.
– Det viser at kristne kirker godtok likkledet, mener han og legger ut om mengder av detaljer i kledet som gjenfinnes i malerier og mosaikker. Blant dem er det aller første kjente ikonet som finnes i et kloster i Sinai-ørkenen.
I den siste boka gjennomgår han framstillingen av Mesteren fra 200-tallet fram til vår tid.
– Det er den første boka i sitt slag i Norden, sier han og mener det er viktig å få fram fortellingen om kledet i Norge også, ikke bare i katolske Italia.
Han har selv reist mye omkring for å oppsøke steder der Jesus er avbildet, og da kom språkstudiene til nytte. Bildene i boka har han stort sett tatt selv i Hellas, Tyrkia, Egypt, England, Tyskland, Italia, Spania og Frankrike. I 2010 fikk han se likkledet i katedralen i Torino.
Det var en stor opplevelse for Andreassen og Oddvar Søvik som er medforfatter av flere av bøkene. De driver også nettstedet torinokledet.no som dels står som utgiver.
C14-metoden
Annonse
Det er sådd tvil om kledets autentisitet, og i alle fall at det skal stamme fra Jesu tid. I 1988 la tre forskere fram forskningsresultater etter C14-målinger der de konkluderte med at kledet var en forfalskning og at det kunne dateres til 1260-1390.
Andreassen er sterkt uenig med dem og underkjenner resultatet – forøvrig i likhet med 97 prosent av alle som har forsket på kledet, ifølge Andreassen.
– Underkjenner du C14-metoden som sådan?
– Nei, på ingen måte, men metodikken som er brukt i dette tilfellet, er feil, og det er ikke snakk om fri forskning, mener han. – Og hvis kledet er en forfalskning, må han som har gjort det eventuelt være 5-600 år forut for sin tid, sier Andreassen som mener teknikkene og kunnskapene som må til, ikke fantes på 1200- og 1300-tallet.
– Men ateistene har fått det syltynne hårstrået å klynge seg til som de trenger, mener han.
Trosstyrkende
– Men står og faller din tro med om likkledet er ekte eller falskt? Hva skjer med din tro hvis det er falskt?
– Det er jeg blitt spurt om mange ganger, og svaret er: «Ingenting.» Mange som hører på meg og leser bøkene, sier at historien om likkledet er trosstyrkende. Noen kommer også til kristen tro, sier Andreassen som har holdt foredrag om det fascinerende tøystykket i flere år.
Annonse
– Er det viktig å vite akkurat hvordan Jesus så ut?
– Nei, det er egentlig ikke viktig, men det er morsomt å vite hvorfor vi har et bestemt bilde av ham og hvor ansiktet på bildene stammer fra.
– Er det forskeren i deg som har kastet seg inn i denne jakten?
– Ja, ja. Det er mer nysgjerrigheten enn troen som pirres i min jakt på Jesu utseende. Jeg har vært veldig aktiv og hatt masse arbeidskraft, og jeg har hatt det gøy i denne jakten. Dette er nok en hobby, men vel så mye et livsprogram. Jeg føler meg kalt til å drive med dette, og det jeg føler meg mest kalt til, er å forsvare kristendommen på et eller annet vis. Det med likkledet i Torino kommer jeg til å fortsette med, for det er veldig givende, sier apologeten i Søgne.
