Bildet viser predikant Alv Magnus.

Forkynnelsens dilemma

Å ha et oppgjør med synd er blitt et problem i mange menigheter.

Publisert Sist oppdatert

I Dagen 22.08.19 er det en presentasjon av sogneprest Arne Leon Risholm og et innlegg av ham. Det er som kjent Risholm som startet saken med Atle Sommerfeldt og Alv Magnus. Jeg er veldig glad for dette klargjørende og opplysende innlegget. Mye av det går på hvordan Risholm selv opplevde talen Magnus holdt i Tomb kirke.

Risholm sier at han regner seg for å være blant de konservative i kirken. Likevel kommer det fram en viktig forskjell mellom ham og Magnus når det gjelder omvendelse. Risholm skriver: «Slik jeg oppfatter Alv Magnus i prekenen, dreier omvendelse seg om å skifte syn. Omvendelse blir å mene det riktige. Selv mener jeg at ting må skje i motsatt rekkefølge.

Hvis man får møte Jesus og oppleve Guds kjærlighet, vil det føre til endringer i livet.» Det er underlig at forståelsen til Magnus blir framstilt som å mene det riktige, det er jo «død ortodoksi». Begrepet referer til lutherdommen på 1600-tallet der hovedsaken var å ha den rette læren.

Jeg tror Risholm feilvurderer dette. Risholm fokuserer selv på at et møte med Jesus og Guds kjærlighet vil endre livene våre. Det har han rett i. Men hva med evangeliet om synd og nåde for å bli omvendt? Vanlig omvendelsesforkynnelse på bedehus og i frimenigheter har vært som i John Bunyans kjente bok: Pilgrims vandring.

Der får hovedpersonen, «Kristen», legge av sin syndebyrde ved korsets fot. Og derfra, lettet for sin byrde, vandre videre mot den himmelske stad. Der det er sann kjærlighet, kan en ikke unngå også å ta opp det strenge, straffende og dømmende hos Gud, noe Risholm og flere hevder ble skjemmende forkynt i Semb kirke av Magnus. Kan det tenkes at forskjellig syn på omvendelse og Guds strenghet, er en av årsakene til at Risholm reagerte så sterkt på talen.

Angående den konkrete teksten Magnus talte ut fra i Matt 13, om Jesu lignelse om ugresset og hveten, kunne kanskje noe vært sagt på en annen måte. Likevel, ut fra det jeg har lest, så omtaler ikke Magnus noe som ugress, som ikke Bibelen omtaler som synd.

Å ha et oppgjør med synd er blitt et problem i mange menigheter. I noen tilfeller ønsker ikke menighetenes ansvarlige å dømme noe i tilhørernes liv, selv om det strider mot Bibelens lære. Koster det for mye å ta opp ubehagelige ting?

Nå har ikke Magnus læreansvar verken i Tomb kirke eller i de andre organisasjonene som var med å arrangere dette spesielle møtet. Likevel viser mottagelsen at å påpeke ubibelske ting kan ha en høy pris.

Powered by Labrador CMS