Forsvarer Bill Johnsons kristologi

Arne Helge Tei­gen, du skri­ver i Dagen den 02.01.2013 at det er tid for opp­gjør med Bill John­sons teo­lo­gi. Det synes som at du ikke bare kom­mer med kri­tis­ke inn­ven­din­ger mot Bill John­son, men også imøte­går gans­ke klas­sis­ke for­mer for det som kal­les ke­nose­lære. En av dem som stod for en gans­ke ra­di­kal ke­nose­for­stå­el­se var, som kjent, Ole Hal­les­by, reg­net som en av de store ånds­høv­din­ger i Norge. Jeg ser at du i en ar­tik­kel drøf­ter Hal­les­bys ke­nose­lære, og for­sva­rer ham mot an­kla­ger om aria­nis­me (som i dag læres av Je­ho­vas vit­ner). Kan det ikke ten­kes at Bill John­son for­tje­ner et lig­nen­de for­svar når det gjel­der på­stan­der om vrang­lære?

Ke­nose­spørs­må­let

Ordet «ke­no­se» kom­mer fra det gres­ke ordet «ke­no­sis», som betyr «ut­tøm­mel­se». Det bru­kes i verbform i Filip 2,7: Kris­tus «ut­tøm­te seg selv idet han tok en tje­ners skik­kel­se på seg, da han kom i men­nes­kers lik­nel­se.»