Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Forventninger til en ny regjering

Jeg har stor tro på et moderne, ikke-sosialistisk KrF. Et KrF som er stolte av de kristne verdiene partiet er bygget på.

Publisert Sist oppdatert

Denne høsten har en stor del av det norske folk fulgt KrF minutt for minutt. Nå har Kristelig Folkepartis landsmøte vedtatt at vi skal søke regjeringssamarbeid med Solberg-regjeringen.

Endelig kan fokuset rettes mot hva som kan utrettes sammen med de borgerlige partiene. Jeg tror KrF har en unik mulighet til å påvirke norsk politikk i riktig retning.

Politikk kan ikke løse alt i ønsket om et godt samfunn, men politikken kan være med på å skape grunnlag for det. Derfor har jeg klare forventninger til den nye regjeringsplattformen. Her er det jeg mener er viktigst:

Et verdiforankret samfunn. I Norge har vi hatt lang tradisjon for å bygge samfunnet på de kristne verdiene. Disse verdiene vil det være viktig å sette høyt når KrF skal forhandle om en ny regjeringsplattform.

Det handler blant annet om å verdsette den rollen som menigheter og kirker har i vårt samfunn. Hver dag legges det ned viktig arbeid i kristne organisasjoner som bidrar til å skape et godt samfunn.

Evangeliesenteret og Frelsesarmeen er viktige eksempler på hvem KrF må sikre gode vilkår i en ny regjering. De kristne verdiene handler også om hvilke holdninger og prinsipper som skal få prege våre institusjoner og lokalsamfunn.

Det aller mest sentrale i de kristne verdiene, er det kristne menneskesynet. Det kristne menneskesynet kaller oss til å verne om livet fra unnfangelse til naturlig død. Derfor vil KrF alltid stå på livets side.

Jeg tror KrF har mulighet til å forhandle fram en endring i dagens abortlov. I denne omgang ville en slik endring ikke hatt store praktiske konsekvenser, men likevel vært et steg i riktig retning.

Styrke barnefamilier. KrF vil styrke barnefamiliene, og først og fremst unge familier og studenter som får barn. Det å stifte familie kan ikke være betinget av at mor er godt etablert i arbeidslivet, og det bør ikke være slik at studenter velger bort å få barn av økonomiske hensyn.

I dag kan en familie få utbetalt opp mot 600.000 kroner hvis mor har vært i jobb i seks eller flere av de siste ti månedene. Men er mor student, vil hun kun få utbetalt en engangsstønad på ca. 63.000 kroner.

Derfor bør engangsstønaden erstattes av foreldrepenger som gis til alle med et minstenivå på ca. 180.000 kroner (2G), slik barnefamilieutvalget anbefalte. Fedres foreldrepermisjon bør heller ikke avhenge av mors opptjeningsgrunnlang.

Kontantstøtten er også viktig for barnefamilier. Å sikre familier reell valgfrihet er grunnleggende for KrF. Det bør stilles krav om språkopplæring til minoritetsforeldre som mottar kontantstøtte dersom de ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper.

Det er en utfordring at mange innvandrerkvinner ikke lærer norsk. Språk er en avgjørende faktor for god integrering. Manglende språkkunnskaper kan føre til utenforskap både i det sosiale livet og i arbeidslivet, noe som igjen kan føre til fattigdom.

Ved å sikre språkopplæring som en betingelse for å motta kontantstøtte vil vi kunne bevare valgfriheten som ligger i ytelsen, samtidig som vi gjør en reell innsats for integrering og bekjemper fattigdom.

Bidra til øktverdiskapning. Verdiene skal skapes før de kan fordeles. Vi må være på lag med næringslivet, for å trygge arbeidsplasser og skape nye næringer. Spesielt viktig er det å verne om norsk eierskap til små og mellomstore bedrifter.

Disse er ofte familieeide og mest sårbare for økonomiske endringer. Ønsker vi å skape arbeidsplasser, må vi tilrettelegge for det. Jeg mener det er uklokt å fjerne hele formuesskatten, fordi å beholde formuesskatt på personlige eiendeler virker omfordelende.

Fjerner man derimot formuesskatten på arbeidende kapital, vil ikke maskinene en fabrikk er avhengig av bli regnet som formue. Det skaper forutsigbarhet for bedriftene og vil kunne stimulere til lokalt næringsliv og tryggere arbeidsplasser.

Helhetlig utviklingspolitikk. I KrF er tanken om at solidaritet må strekke seg utover Norges grenser, grunnleggende. Jeg mener derfor det er viktig å føre en helhetlig og samstemt utviklingspolitikk. I tillegg til bistand er derfor handel et sentralt virkemiddel.

Dette bør være viktig for regjeringen. Målet om tollpreferanser for fattige land må videreføres, aller viktigst er dette for de minst utviklede landene (MUL-land). I tillegg er utdanning, et av de viktigste virkemidlene for å løfte folk ut av fattigdom, et satsingsområde som bør videreføres.

Jeg har stor tro på et moderne, ikke-sosialistisk KrF. Et KrF som er stolte av de kristne verdiene partiet er bygget på. Et parti som er tydelige på hvilken retning det ønsker for landet, og som tar ansvar for de utfordringene vi befinner oss i, både nasjonalt og internasjonalt.

Et parti som søker innflytelse og bruker sin mulighet for påvirkning der det trengs aller mest. Det blir spennende å se hvordan vi griper muligheten som ligger foran oss!

Powered by Labrador CMS