Fra Madagaskar til satelitt-misjon
Som tidligere Madagaskar-misjonær for NMS måtte John Steinar Dale omstille seg da han kom til Midtøsten.
Gjennom et liv som prest og misjonær har Dale gjort seg mange lærdommer. En av de viktigste er at misjonen alltid må la de lokale samarbeidspartnerne ta ledelsen.
– I norsk misjon har vi ikke alltid vært superflinke til å respektere de man kommer til. Det er altfor mye som har vært styrt herfra, sier han.
Det som virkelig fikk ham til å forstå dette var arbeidet med SAT-7. På Madagaskar var den gassiske kirken naturlig nok sterkt preget av misjonærene som en gang tok troen med fra Vesten til den øst-afrikanske øystaten. Da han i 1996 landet på Kypros for å møte kirkeledere fra hele Midtøsten som hadde gått sammen om en felles kristen TV-kanal, måtte han justere hvordan han arbeidet.
– Her kommer vi ikke til noen andre med evangeliet. Vi går tilbake til dem vi har fått det fra, og da må vi være varsomme med hvem som skal ha hånden på rattet. Det er de som er ansvarlige og som bringer ut det kristne vitnesbyrdet og vi skal ikke være misjonærer i tradisjonell forstand. Vi skal være medarbeidere.
Suksesskode
Han mener dette er noe av koden til den enorme suksessen TV-kanalen har hatt siden en sped oppstart på midten av 90-tallet.
– Noe av suksessen er at man har holdt blekansiktene vekk fra selve programproduksjonen. De lager det selv. De kjenner seerne og det er de som står på skjermen og er ansvarlige for det som blir sagt. I den grad de velger å bruke noe vi har laget, er det fordi de velger det selv. Men mye har skjedd fra den spede oppstarten i 1996. I perioden før hadde NMS hatt et samarbeid med en annen kristen medieorganisasjon. Der foregikk arbeidet mer i det stille.
Får spørsmål
Dette er også noe mange undrer seg over når Dale holder foredrag om arbeidet med SAT-7 i menigheter og på bedehus. Han pleier å svare at dette arbeidet foregår helt åpent, og at de har opplevd stor aksept for sitt arbeid de siste årene.
Et annet spørsmål han ofte får, er hvor mange som kommer til tro og blir frelst som følge av TV-kanalens arbeid.
– Jeg har ikke støtt på folk i Midtøsten som har hatt noen synderlig interesse for hvor mange som blir omvendt. De ser dette som et kall fra Gud og TV-kanalen som et gudgitt redskap de har fått. Man skal fortelle på en klar og tydelig måte hvem Jesus er, hva Bibelen er og hva kirken står for. Slik skal man gjøre Guds kjærlighet synlig, og så er det Han som sørger for at hjerter åpner seg og mennesker kommer til tro.
Nytt kontinent
På sin første reise som utsending for NMS til Madagaskar i 1969 tok Dale båt. Da var han innom Marokko og Senegal, to muslimske land. Fra prestestudiene på Menighetsfakultetet hadde han også studert hebraisk, men har aldri vært i Israel. Siden ble det noen stopp i Midtøsten på mellomlandinger til andre land. Ellers hadde han liten erfaring fra Midtøsten da han ble kastet inn som representant fra NMS i 1996.
Det første møtet fant likevel ikke sted i Midtøsten, men på Kypros. Politisk ustabilitet gjorde det enklere for de fleste å møtes der.
Da hadde kirkene i Midtøsten hatt forutgående samlinger for å finne ut om de kunne gå videre med et slikt prosjekt, som gikk på å skape en felles TV-kanal,
Kirkesamfunnene i Midtøsten er preget av mange historiske kirkesplittelser, ofte om saker som fremstår som teologiske spissfindigheter i dag. Skepsisen til tradisjonelt økumenisk samarbeid er fortsatt til stede, og de som var involvert i dette nye TV-arbeidet var derfor nøye med å understreke at dette var et arbeid som hadde en praktisk karakter. Hver kirke skulle få bli ivaretatt i programmene, og ingen skulle overstyre hverandre. Samtidig vektla man sterkt at ingen skulle snakke negativt om hverandre, og selvsagt heller ikke om andre religioner.
– Det var interesse for samarbeid, men det var aldri noen som tenkte at dette skulle bli én kirkeorganisasjon, eller en TV-kirke, og det var heller aldri målet, forteller Dale.
– De skjønte at de var i samme båt, sier Dale.
Bistod teknisk
En av grunnene til at han ble valgt til å representere NMS i dette arbeidet, var bakgrunnen som leder for Radio Evangeliets Røst på Madagaskar, etter å ha fått videreutdanning i radioproduksjon og mediearbeid i England.
– 31. mai 1996 satt jeg hjemme i stuen på Hundvåg og kikket på sendingen for å gi tilbakemeldinger, sier han.
Nå er det ikke lenger behov for det. Sendingene er gjennomprofesjonalisert og digitalisert.
– I dag er min oppgave først og fremst å reise rundt i Norge og være ambassadør for SAT-7.
Sterke inntrykk
Gjennom årenes løp har han ikke bare fått høre oppløftende historier om evangeliet, men også tragiske historier om kristenforfølgelse. En biskop som satt i styret til TV-kanalen forsvant i 2014.
– Det gjør inntrykk å sitte og høre at man ikke vet noe om hva som har skjedd med ham. De tror at en ultraradikal gruppe tok ham. I så fall er han sannsynligvis drept.
– Hvordan beholder du troen på Gud i slike situasjoner?
– Vi kan ikke gjøre noe annet enn å legge det i Guds hender og takke for det forbildet han har vært. Men det er en del ting vi ikke makter å forstå. Det er jo ikke helt ulikt når mennesker går bort i tragiske ulykker som for eksempel trafikkulykker. Vi må bare erkjenne at vi kommer til kort og at det med våre øyne er meningsløst.
Østlig påvirkning
I sitt arbeid som prest, frem til han pensjonerte seg i 2010, ble han også preget av møtene med østlig kristendom. Han fant det meningsfullt å bruke tradisjonelle liturgiske former og uttrykk, som for eksempel å messe deler av nattverdliturgien, og fasteliturgien før påske.
– Jeg tror vi mister noe om vi skreller vekk all liturgien. Da har man gått for langt. Billedrikdom og musikalsk tradisjon er noe som tiltaler meg personlig, og vi skal være forsiktige med å kaste vekk alt det gamle. Jeg tror for eksempel noe av det som gjør at den egyptiske kirken har overlevd forfølgelse gjennom hundrevis av år, er gudstjenesteliturgien. Den har gitt dem identitet og bevissthet om hvem de er.
SAT-7 er opptatt av at de ikke er en misjonskanal, men Dale ser ikke noen grunn til å legge skjul på at TV-sendingene for mange mennesker blir det første møtet med Jesus.
For mange er det der de får høre det kristne budskapet for første gang.
Fellesskap
Dale reiser hvert eneste år til Midtøsten for å delta i de årlige samlingene til TV-kanalen.
– Jeg blir inspirert av pågangsmotet, viljestyrken og kallsbevisstheten i den situasjonen de står i, sier Dale. Han trekker spesielt frem hvordan de kristne i både Irak og Egypt har insistert på å fortsette gudstjenestelivet i utbrente og ødelagte kirker.
– Jeg opplever ikke redsel. De jeg snakker med sier at det som gjør dem engstelige ikke er forfølgelse og trakassering, men at vi skal glemme dem. For dem er det voldsomt viktig at vi markerer fellesskap.
Han opplever stort engasjement når han er ute og snakker om SAT-7, men savner likevel et større engasjement fra kristen-Norge. Internt i NMS måtte han ofte stå hardt på kravene om mer penger og sterkere engasjement. I dag er også flere andre norske misjonsorganisasjoner blitt samarbeidspartnere med SAT-7.
– Det finnes også enkeltmenigheter i kirken som tar initiativ, men jeg er ikke særlig imponert over kirken offisielt og sentralt, hva de foretar seg overfor kristne brødre og søstre i Midtøsten.
Han er imidlertid skeptisk til den evigvarende striden om ulike liturgier internt i kirken. Det tapper uforholdsmessig mye av tid og krefter.
– Jeg får utallige spørsmål om hvorfor jeg ikke har meldt meg ut av kirken når jeg ser alt som skjer. Men ingen makt på denne jord skal få meg ut. Jeg er ikke bare døpt inn i denne kirken, men inn i et verdensvidt fellesskap, og det er der jeg hører hjemme. DNK utgår av dette. Jeg ser med sorg på at det blir flere og flere lutherske kirker i vårt land, og det er et dårlig vitnesbyrd overfor dem vi gjerne skulle hatt mer inn i det kristne fellesskapet.