Frp er bekymret for at SV vil bremse eggdonasjon
Frp, Ap og SV kan påføre KrF en rekke tap i april. Men skal eggdonasjon bli lov må de først bli enige om når man skal få donere egg.
– Det gjenstår å se hvor langt SV vil gå når det gjelder eggdonasjon. Hittil har de bare sagt at det er greit med overskuddsegg etter prøverørsbehandling, sier Åshild Bruun-Gundersen, helsetalsperson i Fremskrittspartiet.
Torsdag er det stortingshøring om endringer i bioteknologiloven. De siste årene har KrF i regjering satt ned foten for de store lovendringene, men med Frp ute av regjeringen kan det bli en rekke liberaliseringer denne våren.
Bruun-Gundersen har allerede temte for eggdonasjon i 2015 når helsekomiteen kommer med en innstilling i mars.
Ap og SV har sagt at de står beredt til å gi Frp flertall på Stortinget i disse sakene, og KrF har allerede erkjent nederlaget.
SV kan bremse
Selv om det nå er flertall i Stortinget for eggdonasjon, er det ikke helt plankekjøring heller.
– Vi blir nødt til å utfordre SV til faktisk å tillate eggdonasjon, sier Bruun-Gundersen.
I 2018 gikk SV inn for å «tillate eggdonasjon med overskuddsegg med samme strenge regler som for sæddonasjon. Donor skal være ukjent og ikke-anonym».
– I så fall blir det ikke mange egg, sier Bruun-Gundersen.
– Jeg har hele tiden ment at kvinner som vil donere, må få gjøre det. Vi er avhengige av at SV også legger seg på den linjen for å få vedtatt eggdonasjon, sier hun.
SVs kommunikasjonssjef Siri Gjørtz opplyser at partiet vil ta stilling til konkrete forslag i sitt arbeid med saken i Stortinget.
To betingelser
Bioteknologirådets flertall s temte for eggdonasjon i 2015, på lignende betingelser:
• Donerte egg må være overskuddsegg etter at prøverørsbehandling er avsluttet.
• Donerte egg blir befruktet med partnerens sæd, slik at det er genetisk forbindelse mellom barn og én av foreldrene.
Rådet ble fornyet i fjor, og skal trolig gå gjennom sakene på ny i neste rådsmøte, ifølge leder Ole Frithjof Norheim. Neste møte er 12. februar.
Frykter kommersialisering
Rådsmedlem og lege Morten Magelssen er mot både eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Han er førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.
Dersom eggdonasjon blir innført håper Magelssen at politikerne legger seg på linja Bioteknologirådet gikk inn for i 2015 om bare å kunne bruke overskuddegg.
– Ved eggdonasjon nærmer vi oss problemet med surrogati, nemlig at det kan bli en kommersialisering av svangerskapet og at egg kan bli en handelsvare. Unge kvinner kan få penger for å donere egg, på samme måte som surrogatimødre får penger for å stille opp, sier han.
Han er kritisk til at det ellers kan bli ulike former for subtilt press overfor kvinner til å gi fra seg egg.
Tidlig ultralyd
Nå når Frp er i tenkeboksen, står også flere kontroversielle bioteknologi-saker på spill:
• Tidlig ultralyd til alle gravide.
• NIPT-blodtesten som avdekker alvorlig sykdom hos fosteret.
SV har varslet omkamper her, og Ap har programfestet det samme.
– Tidlig ultralyd og NIPT er noe av det vi vurderer, ja. Vi kommer til å gå gjennom Frps program og forslag vi tidligere har fremmet, gjøre en grundig jobb og fremme forslag på det vi er for, sier Bruun-Gundersen.
Vurderer flere saker
Legeforeningen beklaget i fjorårets høringsrunde at lovendringene ikke nevner mitokondriedonasjon og lagring av ubefruktede egg uten medisinsk grunn.
– Vil dere gå inn for dette?
– Jeg har ikke tenkt å gå inn i detaljene nå. Vi vil gjøre en grundig gjennomgang av hvilke tiltak vi mener mangler i loven. Så vil vi gjøre ytterligere liberaliseringer til det beste for familier som er ufrivillig barnløse, og særlig kvinner som blir rammet av alvorlig sykdom der behandling kan gi varig skade på egg, sier hun.
Forsker bekymret
Om ikke tidlig ultralyd og NIPT-testen blir del av Frps kravliste denne våren, er Morten Magelssen bekymret for at det blir en kamp om fosterdiagnostikk til alle gravide før neste stortingsvalg.
– Jeg tror det blir en viktig sak i valgkampen 2021, sier forskeren.
Å tillate assistert befruktning for enslige mener han er å prioritere «voksnes egoistiske behov framfor barnas beste».
– Barn har behov for å vokse opp med mor og far og med to foreldre der det er mulig, sier Magelssen.