Frykt for brann

Frykt, selv begrunnet frykt, kan føre til mange rare konsekvenser.

Det fortelles at en av de russiske tsarene var så redd for brannfare at hvis noen ble tatt for å røyke, fikk de nesen skåret av.

At det var nesen de fikk skåret av, var trolig tilfeldig, og det er ikke nesene som er årsaken til at jeg trekker dette fram i en andakt. Det er frykten for brann som gav meg assosiasjoner til en åndelig utfordring. I alle fall om du frykter for å bli tent i brann av Den Hellige Ånd.

For Jesus ønsker at vi skal bli tent i brann for ham. Menigheten i Laodikea får skikkelig refs fordi de er lunkne. (Åpenb. 3,15–18)

«Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn. Du sier: ‹Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.› Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se.»

Tenk om disiplene ikke hadde ventet på Den Hellige Ånd på pinsedagen. Da hadde evangeliseringen fått dårlige kår. Men ikledd Guds kraft kan vi gå.