SMÅPROFETER: Tanya Bitler ved Dødehavsenheten i Israel Antiquities Authority, viser fram fragmenter fra en skriftrull på gresk av bøkene til to av de tolv «små profetene» i Det gamle testamente.

Glad for at forskere fant bibeltekstene før gravrøvere

Norsk ekspert på Dødehavsrullene toner likevel ned betydningen av de gamle bibeltekstene som er funnet i Israel.

Publisert Sist oppdatert

For første gang på 60 år har arkeologer funnet fragmenter av 2.000 år gamle bibeltekster. Funnene ble av israelske myndigheter presentert som forbløffende. Saken fikk oppmerksomhet i mange medier.

– Det brukes for sterke ord, sier teologiprofessor Torleif Elgvin som er ekspert på Dødehavsrullene.

– Realiteten er at de har funnet en masse småbiter til en viktig gresk bibelrull som beduiner fant mesteparten av i 1952 og arkeologene fant mer av i 1961, sier Elgvin.

Han legger til at dette er en av de viktigste bibelrullene som er funnet, men at det nye funnet ikke endrer forståelsen av bokrullen.

– Man har klart å rekonstruere elleve linjer fra profetene Nahum og Sakarja ut fra disse småbitene, sier Elgvin.

Eldre utgave

Leder ved Caspari-senteret i Jerusalem, Elisabeth Levy, synes det alltid er spennende når det oppdages nye fragmenter av Bibelen. Det mener hun selv om det dreier seg om fragmenter fra en rull som er funnet tidligere.

– Men det viser oss igjen at den greske teksten har forskjeller fra den massoretiske teksten vi kjenner og oversetter Bibelen fra. Det vil si at det må ha eksistert en eldre hebraisk tekst som vi ikke kjenner i dag, sier Levy i en epost.

– Vi tar alltid våre studenter med til Qumran og underviser om Dødehavsrullene, så dette er kanskje nok et eksempel på at kanskje ikke alt er funnet ennå, legger hun til.

GUDS NAVN: En finger peker på Guds navn i et gammelt hebraisk skrift som ble presentert på tirsdag.

– Ikke firkantet

– Hvordan påvirker slike funn forståelsen av Bibelen?

– De viser hvordan bibeltekstene så ut mellom år 300 før Kristus og rundt år 100 etter Kristus. Ingen av dem er kopier av de opprinnelige tekstene, sier Elgvin.

Dødehavsrullene og den greske bibeloversettelsen, som har vært kjent i alle århundrer, viser ifølge forskeren at bibeltekstene var flerfoldige og ikke standardisert helt fram til Paulus’ tid.

– En veldig firkantet jødisk eller kristen forståelse av den ufeilbarlige og helt entydige bibeltekst kan ikke fastholdes faglig, sier han.

– Har funnene noen relevans for Bibelens troverdighet?

– Bibelens troverdighet er et annet og mye større spørsmål. Det handler blant annet om i hvilken grad bibelhistorien bekreftes av arkeologiske funn og innskrifter i omkringliggende områder, sier han.

Tettere på ordlyd

Gjenstandene som er funnet nå, er levninger fra jøder som skjulte seg i huler under det andre jødiske opprøret i årene 132 til 136 etter Kristus.

– Det er interessant at opprørerne i tillegg til hebraiske bibelruller også hadde en gresk bibelrull, sier professoren.

De fleste bibelbøkene ble oversatt fra hebraisk til gresk i Aleksandria mellom år 280 og år 90 før Kristus. Samlingen av oversettelsene Tolvprofetboken ble oversatt rundt 150 før Kristus.

Elgvin forklarer at bokrullen man nå har funnet flere fragmenter fra, er en revisjon av Septuaginta-teksten som ble gjort i Judea, kanskje ved sentralbiblioteket i Jerusalem, i perioden fra år 50 til år 1 før Kristus.

– Oversetterne ville legge seg tettere på det som var i ferd med å bli en standardversjon av den hebraiske teksten, sier han.

GAMLE TEKSTRULLER: Fragmenter av gamle tekstruller ble vist fram i Jerusalem.

Vindu mot jødedom

Elisabeth Levy påpeker at funnene gir et vindu inn i det første århundrets jødedom.

– Vi ser at det har vært et mangfold av bibelske bøker, noen også i forskjellig lengde, sier hun.

Hun viser til at Dødehavsrullene har ført til at man kan «restaurere» noen tekster i Bibelen. Det gjelder for eksempel Salme 145, som er en alfabetisk salme, der bokstaven «nun» manglet.

– Vi fikk et nytt vers i Bibelen som var falt ut. Det samme er tilfelle for Jes 53,11 der ordet «lys» var falt ut, og flere steder i Samuelsbøkene, sier hun.

Levy mener Dødehavsrullene viser at det har foregått en nøyaktig overlevering av bibelske tekster, men også forskjellige varianter av bibelske tekster. Et eksempel er to forskjellige ruller og versjoner av profeten Jesaja.

Unikt materiale

Det andre jødiske opprøret var en reaksjon på at keiseren ville bygge opp igjen Jerusalem som en romersk by med templer for romerske guder. Opprøret ble ledet av Bar Kochba, «stjernesønnen». Flere skriftlærde mente han var Messias.

– Antakelig ble flere hundre tusen judeere drept av romerne. En del flyktet til Judea-ørkenen. Man har funnet arkeologiske rester, bibelruller og brev på papyrus i fire ulike elvedaler ved Dødehavet, sier Elgvin.

Han understreker at dette er unikt og viktig materiale.

– Alle opprørerne ble til slutt røkt ut, drept eller sultet til døde av romerske soldater rundt år 134-136, sier Elgvin.

MYNT: En mynt fra tiden for Bar Kochba-opprøret i dagens Israel vises fram under presentasjonen denne uken.

Før gravrøvere

– Hvorfor blir det brukt så sterke ord om funnet?

– Israelske oldsaksmyndigheter vil gjerne ha litt blest om at de har gjort en god jobb. Det er også veldig greit at man fortsatt kan finne ekte dødehavsruller. Man har ikke likt oppmerksomheten rundt moderne, forfalskede varianter siden vi avslørte dette i 2017, sier Elgvin.

Han legger til at det helt siden 1850 har vært et problem at gravrøvere henter ut gamle gjenstander og tekster før arkeologer får muligheter til å undersøke dem.

– Sånn sett er det greit at arkeologene kommer gravrøvere i forkjøpet, sier han.

Powered by Labrador CMS