«God bless America»
Ordvekslingen mellom Donald Trump og Joe Biden sier sitt om en ulykkelig politisering av kristen tro i det amerikanske samfunnet.
Publisert
Sist oppdatert
USAs president Donald Trump har ved flere anledninger fremhevet seg selv som religiøse velgeres venn, og advart mot følgene dersom amerikanerne velger demokraten Joe Biden som president i november. «Han vil skade Bibelen, skade Gud. Han er imot Gud», sa Trump om Biden i forrige uke.
I gårsdagens avis kunne vi lese katolikken Joe Bidens respons på presidentens uttalelser. Biden fortalte blant annet om hvordan troen hadde hjulpet ham gjennom sorg. Biden mistet sin første kone og en datter i en ulykke i 1972, og opplevde at sønnen Beau døde av kreft i 2015. «Troen min lærer meg å elske min neste som meg selv mens president Trump bare prøver å splitte oss», sa han.
Annonse
Ordvekslingen mellom dem sier sitt om en ulykkelig politisering av kristen tro i det amerikanske samfunnet. Men det sier også noe om viktige forskjeller mellom ulike velgergrupper.
Det er velkjent at amerikanske presidenter omtaler seg selv som troende. Uttrykk som «God bless America» er vanlige på en helt annen måte enn vi er vant til her hjemme. Selv om kirke og stat formelt sett er mer adskilt der enn her, har Gud en langt mer sentral plass i den politiske debatten i USA enn i Norge. Men forståelsen av Guds vilje er ikke ensartet av den grunn.
«De eneste evangelikale som vil stemme på Joe Biden er de som har solgt sjelen sin til djevelen», sa den profilerte baptistpastoren Robert Jeffress i forrige uke. Slik bidrar også pastoren til polarisering med religiøse premisser. Hans utgangspunkt var Joe Bidens abortsyn. Dette var tema også i forrige valgkamp, da Hillary Clinton forsvarte såkalt partial-birth-abortion, en metode som er så brutal som den høres ut.
Det er et gode at politiske ledere ønsker å la seg inspirere av Jesus og av kristen tro. Jesus demonstrerte ekte nestekjærlighet, og avviste hykleri og urettferdighet. Dette er verdier som det er verdt å kjempe for. Men både på individuelt og kollektivt plan er det en risiko for at betegnelsen «kristen» blir et smykke vi bruker for å fremheve vår egen fortreffelighet. I USA kan det gjelde både for republikanere og demokrater.
Det er all grunn til å stille kritiske spørsmål til demokratenes abortpolitikk. Den undergraver menneskeverdet. Men det er også grunn til å stille spørsmål ved hvordan den sittende republikanske presidenten representerer tanken om alle menneskers ukrenkelige verdi. Det gjelder hvordan han omtaler andre, men det gjelder også hvordan han håndterer rasemessige konflikter, og hvordan han håndterer den akutte situasjonen både USA og andre land befinner seg i nå.
Uavhengig av om man regner seg som demokrat eller republikaner i USA, og uavhengig av hvilken politisk tilhørighet man har i norsk målestokk, er ikke kristen-begrepet noe som kan løsrives og brukes etter eget forgodtbefinnende. Begrepet er uløselig knyttet til Jesus Kristus. Ikke bare på et følelsesmessig plan, men med utgangspunkt i slik Det nye testamente presenterer ham for oss. Det vi vil kalle kristent, må kunne spores tilbake til Jesus Kristus. Han er målestokken, ikke politiske partier eller personlige sympatier og antipatier.
