Gud er ikke blodtørstig og hevngjerrig
Noen få kan ødelegge for mye og mange med uviselig og sensasjonspreget tankespinn som ytres i media. Da må andre heve røsten for å skaffe klarhet. Stor takk til blant andre Vebjørn Selbekk, Rune Edvardsen og Sten Sørensen som har gjort det denne uken.
Hvis vi har fulgt med i nasjonale, lokale og sosiale medier, har vi fått med oss at noen påstår at tragedien på Utøya skulle være uttrykk for Guds advarsel til Norge som nasjon.
Gud skulle etter sigende ha tillatt drapene for å straffe Norge på grunn av gudløshet og svik mot Israel.
Dette er et grums av tanker, som jeg ber at folk ikke skal ta på alvor. Slikt oppspinn kan tjene til mye vondt, og jeg ber at det ikke skal skje. Morderen blir med dette løftet opp som et redskap for Gud. En uhyrlig tanke.
For det første blir Gud feilaktig framstilt som en blodtørstig hevngjerrig despot. Gudsbildet som ligger til grunn for påstandene finner ikke noen som helst klangbunn i personen Jesus Kristus. Tvert om!
Og det er bare personen Jesus Kristus som til fullkommenhet, klart og tydelig, uten noen som helst avvik har vist oss hvem og hvordan Gud er. Grunnen er enkel – Jesus Kristus er Gud.
Aldri ser vi Jesus drepe, skade eller ødelegge mennesker. Tvert om – han gikk rundt og gjorde godt og helbredet mennesker fordi Gud var med ham.
To av hans disipler ville en gang byde ild fare ned fra himmelen og ødelegge Samaria fordi innbyggerne avviste Jesus. Han satte disiplene sine på plass og stanset terrorplanen deres direkte. De hadde ikke fulgt med i timen og ikke fått med seg hva slags holdninger de skulle ha hvis de ville representere ham.
En annen gang lurte disiplene på hvilke synder en blind mann og hans foreldre hadde gjort siden mannen var født blind. Jesus avviste hele tankekonstruksjonen. Dette hadde ingenting med hverandre å gjøre, men tvert om skulle Guds godhet og makt vises på denne mannen. Han ble helbredet og fikk åpnet sine øyne. Måtte flere få åpnet sine øyne!
For det andre blir Israel trukket inn som årsak til terroren. Dette er direkte og indirekte å tillegge jødene skyld for drapene av 69 unge mennesker. Hvis dette skulle tas på alvor, vil det kunne gi næring til den uhyrlige antisemittismen, som igjen har begynt å vise sitt stygge ansikt i Europa. Israel og jødene er ingen årsak og kilde til Utøya-terroren.
Sist men ikke minst er det uanstendig og usmakelig overfor ofrene og deres etterlatte å påstå at Gud tillot drapene for å lære Norge en lekse. Deres barn skulle altså dø med den hensikt at Gud skulle advare oss. Det er som å spytte dem i ansiktet.
Dette skulle visstnok ha skjedd for at ikke noe verre skulle hende oss. Noe verre? Å uttrykke dette ser jeg som et hån mot ofrene og de etterlatte etter den mest grusomme terrorhandlingen vi har opplevd på norsk jord i fredstid. For dem kan det ikke skje noe verre enn å miste sine barn på den måten dette skjedde.
«Noe verre» relativiserer og til dels bagatelliserer tragedien og tapet. Dette er ufølsomt.
Det er tre kilder til det som skjer i verden, og det blir kaotisk hvis vi blander disse sammen og ikke vet hvem som er kilde til hva. Kildene er Gud, mennesket og djevelen.
En enkel klargjøring er følgende – Gud er kilde til godt og djevelen er kilde til ondt. Mennesket kan være kanal for begge deler. Ikke gi Gud skylda for det som har djevelen som kilde, og ikke gi djevelen ære for det som har Gud som kilde!
Jeg er glad vi lever i den epoken som Jesus kaller nådens år, og at han selv opprettet en ny pakt mellom Gud og oss. Denne pakten innebærer blant annet at Gud sjøl tok på seg skylden til menneskeheten og straffen for denne. Dette skjedde da Jesus på korset ropte «Det er fullbragt!»
Denne nye pakten er en kontrakt som innebærer Guds velsignelse, ikke forbannelse. Guds godhet og kjærlighet er kilden til nådens tid, og alle mennesker er elsket av Gud.