«Gud, gjør meg normal»

Ray Baker har vært tiltrukket av menn så lenge han kan huske. Etter en brytekamp med Bibelen kom teologen fram til at det ikke var Guds vilje at han skulle gi utløp for sine homoseksuelle følelser. I dag er han lykkelig gift med en kvinne, og han har en sønn.

– Jeg trodde aldri at livet skulle bli så bra som dette, sier han.

Fjollete folk

Å vokse opp i en konservativ kristen familie i 70-tallets USA var ikke det enkleste for en som innså at han ble trukket mot personer av samme kjønn. Det fikk Ray Baker, nå teolog og en aktiv apologet, erfare.

– Jeg har hatt homoseksuelle følelser så lenge jeg kan huske, forteller han.

I puberteten innså han at han ikke kunne fornekte sine følelser for andre gutter. Å fortelle det til foreldrene, som hadde kommet til tro under Rays oppvekst, var ikke et alternativ.

– De er det man kan kalle fundamentalistiske, sier han.

Strevde med Bibelen

Så Ray holdt sine følelser for seg selv. Samtidig utviklet han en lengsel etter å lære mer om Gud. Etter videregående begynte han derfor å studere teologi. Det varte ikke lenge for han hadde sniklest alt Bibelen sier om homoseksualitet.

Sølibat

Det endte med at Ray bestemte seg for å leve i sølibat. Å følge Guds ord var viktigere enn å følge sine følelser, resonnerte han.

– Samtidig var jeg sint på Gud. Den inderlige bønn jeg ba i mange år var: «Gud, gjør meg normal.» Men det så ikke ut til at jeg fikk noe svar på den bønnen.

Ray leste alle teologiske bøker han kom over i emnet. Både de som bejaer homoseksualitet og de som tok avstand fra det. Men heller ikke da endret han oppfatning.

– Om noen skulle ha et ønske om å endre oppfatning så var det meg, tro meg. Men samme hvordan jeg vred og vendte på det så var de bejaende tolkningene dårligere begrunnet.

Ray Baker forteller at han har endret oppfatning i en rekke teologiske spørsmål gjennom årene. Men ikke i spørsmålet om homoseksualitet.

Spørsmålet

I 1991 feiret Ray jul i de sveitsiske alpene sammen med noen venner. I gjengen var det en kvinne som het Kay. Ray opplevde henne som glad, spontan og full av livsglede og ble interessert i å stifte nærmere bekjentskap med henne.

– Jeg vågde å drømme om at jeg skulle få gifte meg med en kvinne og få familie, men jeg visste ikke hvordan, sier han.

De to begynte å skrive brev til hverandre. Ray bodde på den tiden i Paris og Kay i Budapest.

Så en dag, da de to møttes, kom spørsmålet. De hadde vært i slottsparken i Versailles og spasert i høstløvet med Rays hund ved sin side, og var på vei derfra.

«Fortell noe om deg selv som jeg ikke vet», hadde Kay sagt. Ray visste at om de skulle ha en framtid sammen så måtte han være ærlig.

– Jeg sa det som det var, og jeg begynte å gråte hemningsløst.

Kay visste ikke hva hun skulle si, og holdt bare hardt rundt Ray. Litt senere spurte hun hva det innebar for dem.

– Jeg svarte at jeg ikke visste, men at jeg ville gjøre et forsøk. Så jeg spurte henne: «Er du villig til å vandre den veien med meg?»

Det ville Kay.

Forelsket

Forsøket viste seg å bli vellykket og i dag er Ray og Kay gift og har en 18-årig sønn.

– Er du forelsket?

– Ja, det er jeg så definitivt. Det er noe som har vokst fram i det små.

Ray kjenner også en fysisk tiltrekning til sin hustru. Han husker en dag da de datet og stod i varm omfavnelse utenfor Kays rekkehus i Budapest. Plutselig opplevde han en fysisk attraksjon til henne. Han begynte nesten å skjemmes, men så innså han at dette jo var et bønnesvar.

– Jeg ble veldig berørt, forteller Ray og får tårer i øynene.

Ikke helbredet

Ray Baker er i dag åpen med sin kamp, selv om den ikke er noe han skilter med. Han forteller at han, da han underviste på det svenske bibelskolen Credoakademin, fikk spørsmål om Gud hadde helbredet ham.

– Jeg tenker ikke akkurat det. «Pray away the gay» («Be bort homofilien») – det fungerer ikke. Men jeg har vokst som menneske og i min måte å relatere til meg selv, til Gud, til menn og til kvinner. Det har skjedd en forandring, men jeg vil ikke si at jeg er helbredet.

– Følelsene finnes der, men samtidig har jeg en dyp og overgitt kjærlighet til min kone, fortsetter han.

Verdt offeret

Ifølge Ray Baker er kampene han må kjempe ikke noe annerledes enn dem andre gifte har. Han føler ikke at han går glipp av noe. Han gir et eksempel: Ray liker å drikke øl noen ganger. Det gjør ikke hans hustru; bare lukten av øl får henne til å rygge tilbake. Av hensyn til sin hustru drikker han ikke øl i hennes nærvær.

– Min relasjon til henne er viktigere enn den korte nytelsen jeg får av en øl.

Han resonnerer på samme måte om homoseksualiteten. For å holde slike uønskede tanker i sjakk mener han det er viktig å møte gode venner regelmessig, og holde hverandre ansvarlig.

– Det gjelder uansett hva du kjemper med.

Sunne relasjoner

– Hva vil du si til den som kjemper med sin seksuelle legning?

– Når det gjelder homoseksuelle gutter vil jeg si at det er viktig å bygge opp sunne, ikke-erotiske relasjoner med andre menn. Så er det viktig å forstå hva som er ens sanne identitet som menneske og som mann. Det er veldig lett å ta til seg falske budskap som «Du kan ikke elske en jente». Det er løgn. Det må vi forstå og vi må ta avstand fra disse løgnene.

– Det er også viktig å forstå hva Bibelen sier om Guds tanke med seksualiteten.

– Hva er ditt beste relasjonsråd?

– Å våge å være sårbar, åpen og ærlig. Så skal man ikke gå inn i en relasjon og tenke at «hun kommer til å møte mine behov», men «jeg vil hjelpe henne til å bli den personen som hun vil bli, og som Gud vil at hun skal bli». Det handler om den selvoppofrende kjærligheten som Bibelen taler om.

Enorm glede

55-åringen forteller at han en gang var på en gudstjeneste der det ble preket over 1. Korinterbrev 6, der Paulus inkluderer «menn som ligger med andre menn» på en liste over ulike synder. Predikanten sa da noe slikt som «Vi skal ikke sidestille dette med dagens homoseksuelle relasjoner. På den tiden var de homoseksuelle relasjonene en del av et maktmisbruk.»

– Jeg ble så sint og lei meg. Dels er det faktafeil, det fantes likestilte homoseksuelle relasjoner i antikken, dels er det et slag i ansiktet på oss som har kjempet med dette hele livet og som har valgt å leve etter Guds ord. Det var som om predikanten sa «Nåja, du hadde ikke trengt å anstrenge deg så mye.» Jeg kjente meg krenket.

Han forteller at han forstår om pastorer og prester vil møte de homoseksuelle, men advarer mot å «slå eksegetiske saltomortaler» bare for å få flere mennesker til kirken.

Ray er ikke i tvil om at kampen har vært verdt å kjempe.

– Jeg opplever en sånn enorm glede over å være sammen med min kone. Jeg husker de første årene, da vi var nygifte, hvordan jeg lengtet hjem hver ettermiddag for bare å være med henne. Jeg er fylt av en sånn glede som jeg ikke vågde å tro at skulle bli sann da jeg var 20 år.