NY KRIGSSERIE: «Valley of Tears» er både Israels nyeste og dyreste tv-serie gjennom tidene, samt et begrep fra Jom Kippur-krogen 
i 1973.

– Gullalder for israelske tv-serier

Israels dyreste tv-serie gjennom tidene «Valley of Tears» er nylig lansert. Også den ­hylles av kritikerne og engasjerer et globalt publikum.

Publisert Sist oppdatert

– Det siste tiåret, og særlig de fem siste årene har vært en gullalder for israelske tv-serier, mener Asbjørn Slettemark.

Aftenpostens anmelder mener suksessen startet med de amerikanske tv-seriene Homeland og Intreatment, som er basert på israelske tv-serier. I senere tid har israelske tv-serier i seg selv blitt populære, mye takket være globale strømmetjenester som Netflix og HBO.

Det har gitt hele nasjonen selvtillit og kulminert i høstens storsatsning «Valley of Tears», som er Israels dyreste tv-serie gjennom tidene.

Der følger vi fronten mot Syria under Jom Kippur-krigen i 1973. Under helligdagen Jom Kippur rullet syrerne inn på Golan-høyden med 1460 syriske stridsvogner mot 177 israelske.

Men etter noen kreative, taktisk grep, maktet israelerne å utmanøvrere syrerne i en dal ved Golan. Begrepet Valley of Tears beskriver denne gravplassen for hundrevis av syriske stridsvogner i røyk og flammer.

Eksotisk, men gjenkjennbart

I Aftenposten har Slettemark nylig lovprist serien, men poengterer til Dagen at «Valley of Tears» bare det siste eksemplet på en større trend:

• Fauda er en eksplosiv serie som viser dagens etterretning- og agentspill mellom Israel og Palestina.

• Shtisel er et virkelighetsnært familiedrama fra ortodokse miljøer i Israel.

• The Spy viser livet til Eli Cohen, en av Israels meste kjente og viktige spioner.

• Tehran er nok en spionthriller som viser hvordan Israels agenter i Mossad opererte i fiendtlige land med livet som innsats.

– For meg har Israel truffet både på kvalitet og kommersielt med allmenne temaer som treffer globalt. Fellestrekket er godt skrevne, karakterdrevne fortellinger basert på lovende idéer, sier Slettemark.

Ekstrem normalitet

Slettemark er langt fra den eneste som har merket seg Israels tv-suksess. Tv-produsenten Alon Aranya fra den amerikanske tv-kanalen Showtime som selv vokst opp i Israel og har stått bak en rekke amerikanske tv-serier som er direkte basert på israelske.

– Nødvendigheten av tre års obligatorisk militærtjeneste for menn og to år for kvinner sier noe om hvilke prioriteringer Israel kjenner seg nødt til å gjøre. Det sier også noen om Israels relasjoner til nabolandene, sier han til Wall Street Journal.

Aranya kaller livet i Israel for en «ekstrem normalitet» der unge israelere danser og fester i Tel Avivs gater, mens raketter flyr over hodene deres og utenlandske ledere jevnlig truer med å sende av gårde atombomber.

– Det er seier og tap, tragedier og patriotisme, oss mot verden. Kort og godt blir det god tv.

Nysgjerrige nordmenn

Slettemark har akkurat flyttet tilbake til Norge etter fire år i Tyskland. Som anmelder ble han raskt oppmerksom på god tysk tv, noe som ble en profesjonell påminner.

Han la deretter vinn på å finne serie utenfor det vante anglosaksiske som har dominert våre tv-ruter i tiår etter tiår. Israel vekket raskt oppmerksomheten.

– Det minner meg litt om danskenes eksport av tv-krim for noen år siden med Broen, Forbrytelsen og Borgen.

– Er det ikke likevel mer kontroversielt med tv-serier fra Israel?

– Jeg er faktisk overrasket over hvor lite kritikk jeg får for å skrive om israelske tv-serier.

Slettemark føyer til at det spørsmålet han oftest får er om staten Israel står bak disse seriene.

– Spørsmålene virker mer oppriktige og nysgjerrige enn kritiske. Enkelte forestiller seg at Israel er et diktatur på lik linje med Kina eller Russland. Ellers tror jeg nok nordmenn flest skjønner at Israel har et israelsk blikk på hendelser slik Norge har i filmer som Kongens nei eller Max Manus.

Aftenposten og Slettemark har forøvrig merket seg gode lesertall og stor interesse for anmeldelser av israelske tv-serier.

– Ved publisering må jeg regne med å sette av resten av dagen for å svare på spørsmål og kommentarer.

Powered by Labrador CMS