Hans Nielsen Hauge nært knyttet til Bakkehaugen

Hauge eide og drev går­den Bakke­hau­gen fra 1811 og fram til 1822, to år før han døde. Han over­tok går­den fra bro­ren Michel Ni­el­sen etter at denne kjøp­te bru­ket i 1810.

I 1822 solg­te Hans Ni­el­sen Hauge Bakke­hau­gen til andre­ge­ne­ra­sjons bok­tryk­ker Chris­top­her Grøn­dahl, som hadde ei­en­dom­men som et fri­sted med den be­byg­gel­sen som al­le­re­de var på ei­en­dom­men.

I følge Sogn his­to­rie­lag er de to gule sval­gangs­hu­se­ne som fort­satt lig­ger på øst­si­den av ås­kam­men, sann­syn­lig­vis opp­ført av Hans Ni­el­sen Hauge.

Etter at Hauge kom til Chris­tia­nia ble han nær venn med Grøn­dahl og hans hjem ble snart et sam­lings­sted for hau­gia­ner­ne. Grøn­dahl-fa­mi­li­en ble fort helt sen­tra­le i den be­ve­gel­sen som Hauge ble opp­hav til.

Fa­mi­li­en drev går­den fram til Carl Grøn­dahl i 1936 over­før­te hele ei­en­dom­men Bakke­hau­gen til «Carl Grøn­dahls kirke­le­gat». Ei­en­dom­men skul­le bru­kes til me­nig­hets­hus, even­tu­elt preste­bo­lig, eller annet for­mål som til­gode­så Vest­re Aker me­nig­het sine in­ter­es­ser.

I følge Knut Ol­berg i Sogn his­to­rie­lag ble den opp­rin­ne­li­ge ar­ki­tekt­kon­kur­ran­sen for kir­ken ut­lyst i 1938 og vun­net av Ove Bang i 1940. Han hadde da teg­net en kirke med til­bygg i grå­stein.

På grunn av 2. ver­dens­krig gikk ar­bei­det trått. Bangs bygg ble for dyrt å opp­fø­re. Er­ling Vik­sjø om­ar­bei­det og for­enk­let pla­ne­ne for kir­ken.

Bakke­hau­gen kirke ble inn­viet den 20. de­sem­ber 1959.

DAGEN

Oslo-kirker kan bli reddet av andre trossamfunnKirkenedleggelser

Pinsemenighet skal leie nedlagt kirke