FEIRE: La oss feire håpet, selv om det er aldri så mørkt. La oss feire at håpet kom nær. At han ble nær. At han er nær, skriver Kristian Lande.
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Håp?
Julen er en feiring av at håpet kom til verden. Kom. Men ikke bare det. Ble. Håpet ble i verden.
Og håpet er i verden. Vi feirer håp. Vi trenger å minne hverandre på akkurat dette, ta vare på det i hjertet; at håpet ikke bare kom, men at det ble, og at det er midt iblant oss.
Og at en dag, en dag, skal dette håpet fullendes - oppfylles fullt og helt. Vi trenger det som enkeltmennesker. Vi trenger det som samfunn. Og vi trenger det som misjonsbevegelse.
I november underviste jeg et par dager på fjellbibelskolen i Hemsedal. Verdensmisjon var temaet. De første timene brukte vi på å gå gjennom status quo. Hvilke utfordringer står vi overfor? Hva gjør Gud i verden i dag? På forhånd hadde jeg brukt tid på å høre på podcaster og lese artikler om akkurat dette.
