Her er din guide til valget i Israel

Da fristen gikk ut i februar hadde 47 partier registrert seg for å delta i valget til den israelske nasjonalforsamlingen Knesset. I ettertid har flere partier trukket seg av ulike grunner, men israelerne har mer enn nok lister å velge mellom når de går til urnene 9. april.

(Beskrivelse av partiene som stiller til valg nederst i saken)

Dagens israelske regjering er en koalisjon av høyrepartier og religiøse partier, og Netanyahus Likud er det desidert største partiet i Knesset.

De siste par månedene har imidlertid Likud måttet se seg grundig slått på målinger av det nye sentrumspartiet De Blå-Hvite, ledet av tidligere forsvarssjef Benny Gantz. Avstanden mellom partiene har vært på opp til seks mandater.

Den siste uken har avstanden minket og mange spår dødt løp mellom de to store partiene.

Må samle støtte

Uansett er det ingen automatikk i at lederen av det største partiet får oppdraget med å sette sammen en regjering. Når valgresultatet er klart, er det den israelske presidentens oppgave å gi jobben til den knessetrepresentanten han mener har størst sjanse for å samle støtte fra et flertall av de 120 representantene.

Et eksempel på at lederen av det nest største partiet ble statsminister fikk vi i 2009. Sentrumspartiet Kadima, ledet av Tzipi Livni, fikk 28 seter i parlamentet, mens Benjamin Netanyahus Likud fikk 27. Likevel var det Netanyahu som fikk oppdraget med å danne regjering.

Kan søke arabisk samarbeid

Ett alternativ for Gantz er å søke støtte fra de arabiske partiene, men dette er noe ingen israelske statsministerkandidater har gjort tidligere. Dessuten har samtlige arabiske partier hittil vært skeptiske til å støtte noen av de israelske statsministerkandidatene.

Gantz kan også prøve å få lokket sentrum-høyre-partiet Kulanu og de ultraortodokse partiene over på sin side, men det er usannsynlig at noen av disse vil svare ja til et slikt frieri nå.

De religiøse partiene hører i fordelingspolitikken hjemme i sentrum, men de skremmes vekk av antireligiøse holdninger og vedtak.

Kulanus leder, Moshe Kahlon, har forsikret velgerne at han støtter opp om Benjamin Netanyahu så lenge statsministeren ikke er blitt endelig tiltalt i korupsjonssakene han er siktet i.

Selv om Netanyahus koalisjon ser ut til å få et flertall i Knesset, håper De Blå-Hvite at de kan få oppdraget med å danne regjering dersom partiet deres blir vesentlig større enn Likud. Dette er noe også Netanyahu frykter og han har bedt tilhengerne om ikke å ta for gitt at seieren allerede er vunnet.

Sperregrensen

Israel er noe så uvanlig som et demokrati med bare én valgkrets. Vanligvis har mange partier blitt representert i Knesset, men det ble litt vanskeligere da sperregrensen i 2015 økte fra 2 til 3,25 prosent.

Den som kjempet sterkest for dette var Yisrael Beiteinus leder Avigdor Lieberman, som håpet at flere av de arabiske partiene skulle falle ut av Knesset. De arabiske partiene slo seg imidlertid sammen og har de siste årene vært Israels tredje største parti. Nå kan forsøket på å få ut de arabiske partiene slå tilbake på Lieberman. På mange målinger klarer ikke hans russisk-dominerte parti sperregrensen.

Også flere andre partier på høyresiden kan teoretisk sett havne under sperregrensen, og skulle dette skje, er det plutselig helt åpent hvem som vinner valget.

Arabiske partier:

Hadash - Ta’al

(Ayman Odeh og Ahmad Tibi)

Dette er en valgallianse mellom partiene Hadash og Ta’al. Hadash er et venstresosialistisk parti som ble dannet ved en sammenslåing av det israelske kommunistpartiet Maki og andre venstrepartier. Flertallet av velgerne er nå arabere, men partiet har også jødiske medlemmer. Kjemper mot jødiske bosetninger på Vestbredden og for en palestinsk stat. Ta’al (Den arabiske bevegelsen for fornyelse) ble startet i 1996. Det er et sekulært parti som støtter opp om fredsprosessen og etableringen av en palestinsk stat. Partiet kjemper også for å utjevne forskjellene mellom jøder og arabere i Israel. På mange målinger har Hadash-Ta’al fått seks-sju mandater.

Ra’am - Balad

(Mansour Abbas)

Ra’am (Den forente arabiske listen) ble dannet i 1996 og støttes i stor grad av religiøse muslimer. Partiet støtter opprettelsen av en palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad. Den største grupperingen innad i partiet er den islamske bevegelsen, som driver valgkamp for partiet i fattige arabiske byer og blant beduinene. Balad (Nasjonaldemokratisk samling) er et venstreorientert arabisk-nasjonalistisk parti som ble startet i 1995. Partiet støtter en palestinsk stat med Øst-Jerusalem som hovedstad. Partiet kjemper mot at Israel skal være en jødisk stat. På de siste målingene kjemper partiet med å passere sperregrensen på 3,25 prosent.

Venstresiden:

Meretz

(Tamar Zandberg)

Partiet definerer seg som sionistisk, grønt, venstreorientert og sosialdemokratisk. Partiet ble grunnlagt i 1992 og hadde de påfølgende fire årene sin storhetstid med 12 representanter i parlamentet Knesset. Partiet ser på seg selv som en representant for restene av den israelske fredsbevegelsen. Partiet kjemper blant annet for en tostatsløsning, for byggestans i bosetningene, for sosial rettferdighet og for homofiles rettigheter.På flere av de siste målingene ligger partiet an til å få rundt fem mandater.

Arbeiderpartiet

(Avi Gabbay)

Sentrum:

De blå-hvite

(Benny Gantz, Yair Lapid, Moshe Yaalon, Gabi Ashkenasi)

Høyresiden:

Likud

(Benjamin Netanyahu)

Likud ble startet i 1973 som en allianse av flere konservative og liberale partier. Likuds seier i valget i 1977, under Menachem Begin, var et stort vendepunkt for landets politiske historie, da venstresiden for første gang mistet makten. Partiet har siden den gang vært det ledende høyrepartiet og har hatt regjeringsmakt i flere perioder. Dersom partiet vinner valget tirsdag, tar Benjamin Netanyahu fatt på sin femte periode som statsminister. Det var ventet at korrupsjonsanklagene mot Netanyahu ville skade oppslutningen om partiet, men på mange målinger ligger Likud an til å få rundt 30 mandater, det samme som sist.

Kulanu

(Moshe Kahlon)

Sentrum-høyrepartiet Kulanu ble startet i 2014 og har i inneværende periode vært en del av regjeringskoallisjonen til Benjamin Netanyahu. Partiet fokuserer på fordelingsspørsmål og utrydding av fattigdom. Partiet ledes av tidligere Likud-politiker Moshe Kahlon, som er finansminister i den nåværende regjeringen. Partiet fikk ved valget i 2015 10 mandater, men ligger ifølge målinger an til å miste rundt halvparten. Kahlon har sverget troskap til Netanyahu, men åpner for å gå over til utfordreren Benny Gantz dersom Netanyahu blir endelig siktet i løpet av året.

Zehut

(Moshe Feiglin)

Zehut er et liberalistisk høyreparti som ønsker mest mulig frihet for israelske borgere. En av kampsakene er legalisering av cannabis. Partiet ble startet i 2015 av tidligere Likud-politiker Moshe Feiglin. I begynnelsen av valgkampen lå oppslutningen om Zehut på omkring én prosent, men de siste ukene har partiet passert sperregrensen på de fleste målingene.

Yisrael Beiteinu

(Avigdor Lieberman)

Nye Høyre

(Naftali Bennett og Ayelet Shaked)

Religiøse:

Forente Høyrepartier

(Rafi Peretz, Bezalel Smotrich, Itamar Ben-Gvir)

Da partilederne Naftali Bennett og Ayelet Shaked i desember forlot Jødisk Hjem, brøt partiet delvis sammen. Mange nasjonalreligiøse fryktet at de skulle bli uten representasjon etter valget. Nå er det imidlertid dannet en valgallianse, kalt Forente Høyrepartier, mellom partiene Jødisk Hjem, National Union Party og Jødisk makt. Sistnevnte parti er kontroversielt da noen av lederne følger ideologien til den avdøde rabbineren Meir Kahane. Kahane ønsket en teokratisk stat der arabiske innbyggere ble fratatt stemmerett og andre rettigheter. Det var Benjamin Netanyahu som ba de andre nasjonalreligiøse partiene ta med Jødisk Makt, slik at ingen stemmer på høyresiden skulle gå til spille. På målinger ligger partiet an til å få rundt fem mandater. Mange av velgerne er bosettere på Vestbredden.

Shas

(Aryeh Deri)

Partiet ble startet i 1984 som et parti for religiøse, sefardiske jøder, mange med opprinnelse i Midtøsten og Nord-Afrika. På 90-tallet klarte Shas å bli et bredt parti for sefardiske jøder og partiet fikk hele 17 mandater ved valget i 1999. Etterhvert har de moderat religiøse forlatt partiet og flertallet av velgerne er nå ultraortodokse. I tillegg sliter partiet med splittelse. Tidligere partileder Eliyahu Yishai har startet partiet Yachad, som kjemper om de samme velgerne som Shas. I økonomiske spørsmål ligger partiet i sentrum, men på grunn av antireligiøse holdninger i de øvrige sentrumspartiene, er Shas en sikker støttespiller for Netanyahus høyreregjering. Tidlig i valgkampen slet partiet med sperregrensen, men ligger nå an til å få rundt fem mandater.

Det forente torapartiet

(Yaakov Litzman)