POPULÆRE: Leirene på Flämslätt i Sverige er blant de mest populære, sammen med Skjærgårdsheimen på Flekkerøya.

Her var det venteliste etter tre minutter

Køen er lang av familier som ønsker plass på familieleir i sommer. – Den store pågangen gjenspeiler et ­behov i befolkningen, tror leder.

Publisert Sist oppdatert

På fem av åtte planlagte leirer i regi av Familiefokus er det venteliste. Trond Sæthren, som leder Ungdom i Oppdrags familiearbeid, rapporterer om det han opplever som rekordstor pågang. Så langt har rundt 1.300 meldt seg på.

Sørlandet og Sverige

De fleste vil til Skjærgårdsheimen på Flekkerøya og til Flämslätt i Sverige.

BEHOV: – Den store pågangen gjenspeiler et ­behov i befolkningen,mener Trond Sæthren, leder for Familiefokus.

– Den store pågangen gjenspeiler et behov i befolkningen. Familieundervisning er fortsatt underprioritert i menighetssammenheng. Samtidig ser vi at flere kirkesamfunn og menigheter har fokus på familier på sommerstevnene sine, så konkurransen om deltakerne har økt, sier han.

– Et faresignal

– Hva får familier igjen for å delta på disse leirene?

– Mange setter ord på at undervisningen de får gir dem noe å leve på gjennom året. Det er flott, men samtidig er det trist at de ikke får så mye påfyll ellers. Det tenker jeg er et faresignal, for samlivet går ikke av seg selv. Vi går 12 år på skole for å kunne studere videre. Vi studerer i fem år før vi er klare for arbeidslivet. Men det å leve tett sammen med et annet menneske er noe man bare skal finne ut av. Sannheten er at det er et enormt behov for bevisstgjøring og undervisning på et tidlig stadium.

Endring i familien

– Hva har disse leirene betydd for din familie?

– Vi ble dratt med på leir som familie da jeg var liten. Det skapte en merkbar endring, så for meg var det naturlig å videreføre tradisjonen med å reise på leir da jeg ble gift og fikk egne barn.

Sæthren forteller at noe av det man lærer på disse leirene er at det er lov å be om hjelp.

– Ting som kan være en utfordring i vårt samliv er ikke unikt for oss. Å kunne snakke om dette og lytte til andres erfaringer, er en god hjelp. I tillegg har leirene gitt oss verktøy og nettverk som har vært helt uvurderlige for oss, sier han

Etterkristen tid

ENGASJEMENT: En familieleir i 2002 ble starten på et sammenhengende engasjement for Betty Ann og Øyvin Hasting.

– Hva lærte dere som fikk betydning for forholdet og familien?

– Jeg fikk en ny forståelse for hva det innebar å være gift med Betty Ann. Det motiverte meg til å legge til side en del av mine ego-greier. På den tiden trente jeg mye med sykling og jogging. Vi hadde et bra forhold før vi dro, men fikk det mye bedre sammen etter leiren. Det hjalp oss nok også å komme gjennom tiden da datteren vår døde året etter.

Sammenhengende ­engasjement

Leiren ble starten på et sammenhengende engasjement med familieleire for ekteparet. I sommer skal de undervise på på Grimerud på Hamar og ha ansvar for en leir for godt voksne på Gavelstad gjestegård i Vestfold. Der kan man lære mer om hva det vil si å være disippel i en etterkristen tid.

«Leirsjef» Øyvin Hasting tror vi voksne trenger opplæring i å snakke med mennesker om Jesus og kristen tro.

– Vi har behov for å forstå vår egen tro bedre, hvordan den skiller seg ut fra dagens postmoderne tenkning vi møter i samfunnet. Vi må få dette mer under huden, slik at vi kan samtale bedre med våre barn, barnebarn og folk vi møter i hverdagen.

Lite kunnskap

I jobbsammenheng og på fritid møter Hasting folk som har lite kunnskap om kristen tro.

– Mange i våre kristne miljø vil tenke at hvis vi bare gir dem Guds Ord, så vil de forstå sannheten og bli omvendt. Men det betinger jo at man har respekt for Guds Ord og at man har en kristen tenkning i bånn.

Hasting tror det ikke har gått opp for mange kristne hvordan dagens mennesker tenker.

– For å nå mennesker med evangeliet, trenger vi å se på holdbarheten i vår egen tro og menneskers livssyn i dag. Det kommuniserer oftest ikke å snakke om synd når «det som er godt for deg» ikke trenger å være «det som er godt for meg». Det er liten klarhet i hva som er godt og ondt og hvilke normer vi trenger vi for å leve gode liv.

Apologetikk

Hasting lar seg begeistre over at unge kristne er mer opptatt av apologetikk enn det hans generasjon var da de vokste opp.

– Statistikken viser at flertallet av de som vokser opp i et kristent hjem forlater troen i voksen alder. Det tror jeg hovedsakelig kommer av at vi har vært svake på trosforsvar og en grundig forståelse av det kristne virkelighetssynet. Det er ikke nok med lovsangsmøter og fokus på helbredelser.

Gjennom undervisning og gruppearbeid håper han at deltakerne også vil få en sterkere bevissthet rundt det å være åndelige foreldre.

– Unge etterlyser veiledning fra voksne. Det opplever Betty Ann og jeg når vi har samtaleopplegget «Å bli ett» med par som skal gifte seg. Det er utrolig givende. Vi ser et ønske blant ungdom etter å forstå mer og lære av våre erfaringer.

– I dag er det nesten forbudt å si at noe er rett eller galt. Det skaper et behov i unge etter tydelig veiledning, legger han til.

Powered by Labrador CMS