Historisk sus over Khartoums ja til Israel

Fredag kveld offentliggjorde president Donald Trump at Sudan normaliserer forholdet til Israel og at landet nå fjernes fra USAs terrorliste. Sudan er så langt det tredje arabiske landet som i år revurderer forholdet sitt til Israel – etter De forente arabiske emirater og Bahrain.

Mens Donald Trump fortsatt var i en telefonsamtale med Israels statsminister Benjamin Netanyahu, den sudanske generalen Abdel Fattah al-Burhan og den sudanske statsministeren Abdalla Hamdok, inviterte han journalister inn til i Det ovale rom for å kunngjøre nyheten.

I sin første kommentar sa Benjamin Netanyahu at det nå er en «ny verden» der Israel samarbeider med alle.

– Vi bygger en bedre framtid for oss alle, sa Israels statsminister.

Spesielt bakteppe

Et bakteppe som gjør avtalen mellom Sudan og Israel ekstra spesiell er at den sudanske hovedstaden var stedet hvor en samlet arabisk verden i 1967 formulerte følgende resolusjon, kalt Khartoum-resolusjonen eller bare «de tre nei».:

«Nei til fred med Israel, nei til anerkjennelse av Israel, nei til forhandlinger med Israel».

– I 1967 vedtok Den arabiske liga sine «tre nei». Nå har imidlertid Khartoum sagt ja til fred med Israel, ja til anerkjennelse av Israel og ja til normalisering med Israel, sa en entusiatisk Netanyahu ifølge The Jerusalem Post.

I større grad enn De forente arabiske emirater og Bahrain har Sudan i flere tiår hatt et svært anstrengt forhold til Israel. Landet har i motsetning til gulfstatene deltatt i kriger mot Israel, både i 1948 og 1967, mens landets styrker kom for sent på plass til å delta i Yom Kippur-krigen i 1973.

I nyere tid har landet hatt et nært samarbeid med Iran og har tjent som mellomstasjon for våpensmugling til Hamas på Gazastripen og Hizbollah i Sør-Libanon. Dette har i sin tur ført til at Israel har bombet våpenkonvoier inne i Sudan.

Strykes fra terrorliste

Kunngjøringen om normalisering kom rett etter at Trump erklærte at Sudan fjernes fra amerikanernes liste over land som støtter terrorisme.

Dette skjer etter at Sudan har overført 335 millioner dollar, drøye tre milliarder kroner, til en konto med midler til amerikanske terrorofre og familiene deres.

Trump tvitret mandag at Sudan ville bli fjernet fra listen så snart overføringen fant sted.

Sudan var i over 30 år styrt av Omar al-Bashir. Diktatoren ble avsatt i 2019 og for det midlertidige regimnet som nå styrer landet, har oppføringen på terrorlisten gjort det vanskelig å få landet på fote igjen økonomisk.

Landets ledelse har av den grunn både forsøkt å alliere seg med moderate arabiske land i Midtøsten og USA.

– Sidespor

Kommentator Lahav Harkov i The Jerusalem Post understreker på denne bakgrunn at forholdet til Israel bare er et sidespor for den nordafrikanske staten.

– Etter at Bashir ble avsatt i et miltærkupp i 2019, hovedsaklig på grunn av de økende levekostnadene i landet, har et militær-sivilt styre forsøkt å bringe landet i demokratisk retning. En av de største utfordringene for det begynnende demokratiets arbeid med å få landet på fote har vært oppføringen på USAs terrorliste, skriver Harkov.

Hun mener oppføringen på listen i 2013 var korrekt, all den tid landet samarbeidet med Iran, støttet en rekke terrororganisasjoner og ble en base for a-Qaida. Men hun viser til at selv Bashir forsøkte på båndene til Iran de siste pårene han regjerte. Det nye regimet har på sin side tatt avstand fra all terrorvirksomhet.

I likhet med flere andre kommentatorer, tror hun normaliseringsprosessen med Sudan vil ta lenger tid enn med de mer stabile sunni-regimene i Gulfen. Det usikkert hvor langt regimet kan gå med tiltak som vil værte upopulære i store deler av folket.

Ett mulig resultat av normaliseringen vil være at israelske flyselskap får fly over sudanesisk luftrom på vei til andre afrikanske stater eller Sør-Amerika, og slik spare mye tid.

Palestinsk fordømmelse

– Veien mot full og rettferdig fred må være forankret i folkeretten på en måte som fører til slutten på Israels okkupasjon av palestinsk territorium, understreker det palestinske presidentskapet i en uttalelse.

– Avtalen er i strid med avgjørelsene på de arabiske toppmøtene, så vell som arabiske fredsinitiativ godtatt på arabiske og islamske toppmøter, og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1515, heter det videre.

Islamist-bevegelsen Hamas, som styrer Gazastripen, mener avtalen en trussel for palestinere.

– Avtalen skader det palestinske folket og deres sak. Den er til og med til skade for Sudans nasjonale interesser, sier gruppen i en uttalelse.

– Den eneste som tjener på dette, er Netanyahu, legger Hamas til.

Egypt, som etablerte diplomatiske bånd med Israel i 1980, er på sin side positiv til avtalen.

– Jeg setter stor pris på ethvert forsøk som tar sikte på å oppnå stabilitet og fred i regionen, tvitrer Egypts president Abdel Fattah al-Sisi.

Tre av fire jødar seier dei vil røyste på Biden

Sudan normaliserer forholdet til Israel og fjernes fra USAs terrorliste