Hjem – der hvor fellesskapet bor
Tenk om andre uttrykte skuffelse hver gang de møtte deg. Tenk om du skuffer dem enda mer ved å sette livet deres i fare. Tenk om du likevel er akkurat den som behøves.
Når deres egen planet er truet av skumle Gorger, flytter Bøffene til planeten jorden. For å få plass, omplasserer de alle menneskene til et sted i Australia. Slik åpner den animerte familiefilmen Hjem. Bøffene er vennligsinnede, og ønsker det beste for menneskene, og opererer etter en menneskebruksanvisning de får utdelt før avreise. Men under flyttingen overser de 12 år gamle Tip, som blir skilt fra sin mor. På sin leting etter mamma møter Tip på bøffen Oi. Han har fått sitt navn etter den resignerte lyden de andre bøffene lager når de møter ham. Oi er nemlig skikkelig klumsete, og har en tendens til å skaffe andre trøbbel. Og riktignok, ikke før bøffene har funnet sin plass på jorda, klarer Oi å rote det til ved å gi beskjed til Gorgene hvor de har flyktet. Det er ikke rart at Tip er noe skeptisk til at Oi vil hjelpe henne.
Det er befriende å se en animasjonsfilm for barn med en jordnær hovedperson. Tip er slett ikke ute etter heltestatus, hun krever ikke sin plass i rampelyset. Karakteren har en relativt normal kroppsfasong, hun er verken en supermodell, et helt spesielt geni eller en ekstraordinær modig heltinne. Vi ser at hun er fordømmende, redd og egosentrisk, karaktertrekk som regissør Tim Johnson bevisst la inn: – Jeg ville at hun skulle være en ekte 12 år gammel jente, med all sin sårbarhet. Jeg ønsket at hennes styrke skulle være mental styrke eller følelsesmessig styrke, jeg ville ikke at hun skulle være en superhelt eller ha store kurver. (Huffington Post, 27.03.15)
Samtidig er Tip morsom, lett å like, tøff, løsningsorientert og varmhjertet. Akkurat så broket som vi mennesker gjerne er, og som Oi sukker: – Mennesker er mer komplisert enn det som stod i brosjyren.
Motivet som får størst plass i Hjem handler om hvordan to skapninger kan endre mening om hverandre ved å bli kjent med den andre. Tip er selvsagt skeptisk til en representant for arten som endret hele hennes tilværelse. Oi har lært at mennesker er enkle vesener som ikke er i stand til stort overhodet. Begge får ristet kraftig i fordommene sine når de blir tvunget til å tilbringe tid sammen, og vi ser hvordan de gradvis går fra å holde avstand til å utvikle tillit, glede og vennskap. Bibelen forteller oss at vi er skapt til fellesskap. Kjærlighet til vår neste beskrives som like viktig som kjærligheten til Gud (Matt 22,37–39). Å ha personer i livet som er glad i oss er grunnleggende viktig. Men vi opplever alle at å leve sammen også betyr å måtte forholde seg til skuffelser, tillitsbrudd, misforståelser, fordommer og savn. Oi har helt rett i at mennesker er kompliserte. Selv er Oi ikke belemret med for mye empati, og snubler til stadighet ut i trøblete situasjoner. Tip kommer med filmens kanskje viktigste poeng når hun trekker på skuldrene og gjenforteller morens lærdom: – Det er feilene dine som gjør deg menneskelig. Ingen er perfekt.
Her møter Oi en helt ny virkelighetsoppfatning. Bøffer er ikke unike, de skal ikke skille seg ut. Og – bøffer har liten toleranse for feilgrep. Ni feil, og man blir slettet. Plutselig får han se hvordan tilgivelse fungerer og hvor langt man kan gå for dem en er glad i.
En av grunnene til at filmer resonnerer så sterkt hos oss er at de viser oss karakterer som ønsker seg det samme som oss. Det kan være vennskap, frihet, lykke, en følelse av et mål i livet. Jo mer vi kjenner oss igjen i temaet, jo større er sannsynligheten for at vi liker filmen. Det kan være noe av grunnen til at Hjem har fått en varm mottakelse blant seerne til tross for at anmelderne var lunkne, filmen har fått en pangåpning blant publikum i USA. I Hjem kommer de gjenkjennelige temaene på rekke og rad: både Oi og Tip lengter etter å høre til et sted, etter å bli godtatt og likt slik som de er. De reiser seg etter fall, de seirer over det vanskelige og de ofrer for kjærligheten. Med sine glade farger og den lette streken i filmen gir Hjem mange muligheter for samtale om sentrale begreper sammen med barn i barneskolealder.