Hva bestefar lærte meg
«Fordi de ikke er lydige mot Ordet, snubler de» (1Pet 2,8).
Jeg lærte av min bestefar at tilliten til Bibelen er det viktigste fundamentet for vår tro. Og min bestefars generasjon høstet fruktene av generasjonene før dem.
De første biblene på «moderne norsk» dukket opp i 1820 årene. Nye leseferdigheter gjorde snart at stadig flere kunne ta seg fram i Bibelen på egen hånd. Det ble naturlig også for meg å anskaffe egen bibel da jeg fylte sju år.
Den var et slags trofé jeg kunne ta med på møtene rød skinninnbinding med gullskrift på forsiden. Vi lærte å behandle Bibelen med respekt. Liberale ideer, kildekritikk og evolusjonistiske perspektiver var primært tilgjengelig for noen få opplyste da min bestefar vokste opp.
De fleste mennesker i de lavkirkelige og frikirkelige miljøene hadde ikke tilgang på slik in-formasjon. Disse nye tankene ble sett på som intellektuelt frafall for de som trengte en unnskyldning for ikke å tro på Gud eller ta hans bok på alvor.
Selv om vi ikke bør underkjenne verdien av moderne vitenskap og forskning, så er faren at bibelske absolutter forkastes til fordel for nye oppdagelser og meningsdannelser i samtiden. Men kan økt kunnskap redde oss fra å falle? Nei, Peter sier at det er lydighe-ten mot Ordet som hindrer oss fra å snuble.
God morgen :) Her er dagens Andakt:Publisert av Dagen 7. mai 2018