MANGFOLD: I dag mener noen at det finnes over 100 kjønn og identiteter, som alle krever å få full anerkjennelse og aksept, skriver Kvalbein.
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Hva er min identitet?
Hvem er jeg? Hva er min identitet? Det finnes mange slags svar. I denne artikkelen vil jeg omtale to helt ulike former for identitets-tenkning.
«I psykologien brukes identitet om den del av personens selvoppfatning som oppleves som særlig sentral, ekte og typisk for vedkommende. ‹Å finne sin identitet› er da å danne et selvbilde som man føler at man kan akseptere og leve opp til, og så etablere en livsstil som svarer til dette bildet.» (Store norske leksikon)
Ulike ideologier, livssyn og religioner ønsker å påvirke vårt selvbilde. De vil forme tilhengere som deler deres grunntenkning og målsetting. Dette er i seg selv ikke noe klanderverdig. Men det gir grunn til å være våken. De ordene vi bruker, former våre tanker. Våre tanker om hva som er særlig viktig for oss, har stor innflytelse på vår forståelse av oss selv og virkeligheten. Og vår identitets-tenkning preger vår livsstil, enten vi er klar over det eller ikke. Å definere begreper kan være en form for maktutøvelse.
LHBTI-bevegelsen har i mange år arbeidet internasjonalt for å gi identitets-begrepet et innhold som tjener dens interesser. (Bokstavene i navnet står for lesbisk, homofil, bifil, trans, interkjønn – av og til finner man et + føyet til, for å markere at det finnes enda flere identiteter.)
