«Hva har du ofret?»
Jesus ofret sitt liv for andre. Hva har teologen, humanetikeren og filosofen ofret?
Denne artikkelen er over to år gammel og tatt frem igjen til glede for nye lesere.
----------
Kjernen i påskens budskap handler om Jesus som ga sitt liv for å frelse verden. Han ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkele og ble mennesker lik, står det i Filipperne 2,7. En kort definisjon av ordet er at et offer er noe man gir fra seg, eller gir opp, for et høyere formål. Ofte til en guddom, men også for en sak eller for andre mennesker.
Ofre for handlinger
Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, tenker først og fremst på de som er ofre for handlinger når hun hører ordet. Det kan være krigsofre som er blitt utsatt for vold og overgrep, eller mobbeofre. Hun tenker på de som påberoper seg en offerrolle og på ordet syndebukk.
– Hvordan står det til med offertanken i samfunnet vårt i dag?
– Det er et ord jeg sjelden hører og bruker. Sånn sett tror jeg ikke mange reflekterer så mye over det. Der er mange mennesker som ofrer seg for en god sak og som gjør mye godt for andre. Om det er ofring eller selvrealisering, eller om det er andre motiv som driver dem, synes jeg er vanskelig å si.
– Kan du peke på et offer, gjort av mennesker eller guddom, som har gjort inntrykk på deg?
– Igjen blir det ordet litt uvant for meg. Jeg kan jo peke på mennesker som gjør handlinger som jeg beundrer. Et eksempel på det er foreldre med spesielle omsorgsoppgaver. Men det er ikke sikkert de selv opplever det som et offer. Det samme gjelder mennesker som utrettelig bruker tid på en god sak. Jeg tror ikke nødvendigvis at de tenker på det som et offer, men mer som et engasjement for en god sak.
– Har du selv ofret noe for å nå et høyere mål?
– Jeg opplever det ikke slik, men som foreldre må man gjøre noen prioriteringer og valg, uten at det oppleves som noe offer.
Forsakelse
Espen Gamlund har doktorgrad i filosofi og er ansatt ved Universitetet i Bergen. Heller ikke han opplever at han har gjort et offer som andre skulle ha grunn til å beundre.
– Jeg har prioritert utdannelse og jobbet hardt for det, men opplever ikke at jeg har ofret noe. Som mennesker kan vi ofre noe i eget liv for å nå et mål. Et eksempel på det er idrettsutøveren som ofrer tid med familie og venner for å bli best i verden. Andre igjen kan ofre tid med familien for å nå et karrieremål, men det er lite beundringsverdig, for da er det man forsaker viktigere enn det målet man prøver å nå.
Gamlund peker på at ordet offer har to aspekter ved seg: det vi ofrer, som kan være tid, penger eller andre ting, og formålet med det vi ofrer, som kan være godt eller dårlig.
– For meg er det egentlig mer nærliggende å snakke om forsakelse enn om offer, sier han.
Gamlund peker på at man kan gjøre mye for andre og like det man holder på med.
– Blir det et offer om man gjør en rett handling, men misliker selve handlingen?
– Nei, jeg tror ikke det. Noen ting forventes det jo at vi gjør, som å ta vare på familie og venner. I forhold til egne barn bruker vi mye tid og penger og kan forsake mye. Men vi gjør det først og fremst fordi vi har en plikt til å ta vare på dem. Så har du mennesker som gjør en rekke forsakelser som de ikke nødvendigvis misliker, men som innebærer en stor gevinst for andre. Jeg ser ingen grunn til at ikke det skulle være et genuint offer.
Gamlund er opptatt av effektiv altruismebevegelsen som har spredt seg rundt i verden de senere år. En bevegelse som er inspirert av en artikkel av Peter Singer fra 1970-tallet og som har som formål å bekjempe fattigdom.
– Tanken er at hver og en av oss kan hjelpe fattige ved å gi en viss prosent av vår inntekt. De som bedriver dette gjør det av glede, fordi de mener formålet er så viktig. Men selv om de gjør det av glede og det er meningsfullt for dem å bedrive veldedighet, så oppfatter jeg det som et eksempel på offer.
Navlebeskuende
– Hvordan står det til med offertanken i samfunnet vårt?
– Mitt inntrykk er at vi er ganske selviske og navlebeskuende. De fleste av oss lever i tråd med et prinsipp om partiskhet; at vi har rett til å tenke mest på vår familie, venner og de nærmeste rundt oss. Om noen bryr seg om andre, om dyr eller fattige i andre deler av verden, så blir det ansett som beundringsverdig, fordi det ikke er noe vi kan bli avkrevd eller pålagt. Jeg tror mange tenker at det er flott at det fins mennesker som ofrer noe for andre enn sine nærmeste, men de gjør heller ikke noe galt om de unnlater å gjøre det.
Når han blir bedt om å peke på noen som har gjort et offer som har gjort inntrykk, velger han å trekke fram den britiske filosofen Toby Ord.
– Han har en doktorgrad i filosofi fra universitetet i Oxford og har gitt et løfte om å donere alt han tjener som overstiger 18.000 pund til veldedighet. Det synes jeg er beundringsverdig, for han må åpenbart gi avkall på goder han kunne nytt godt av om han ikke hadde avgitt løftet. Jeg vet om flere i bevegelsen som gjør det samme. Noen bestemmer seg for å gi ti prosent av sin inntekt, men Toby Ord har regnet på hva han trenger, og gir mer enn dette. For meg er dette filantropi satt i system, sier Gamlund.
Filosofen peker på at formålet med et offer ikke trenger å være spesielt høyverdig. Han trekker fram en selvmordsbomber som sprenger seg selv i luften for et religiøst formål, men som i realiteten kjemper for det han omtaler som en forkvaklet ideologi.
– Så kan vi tenke oss en annen person som gir sitt liv for en god sak, og som gjør noe moralsk høyverdig og flott.
Kastet seg i bølgene
Arne Helge Teigen var tidligere misjonær i Peru og er i dag førsteamanuensis ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Selv om han i sin tid forlot familie og venner for å gi evangeliet videre til peruanere, så tenker han ikke om det som et offer.
– Kan du peke på et offer, gjort av mennesker eller guddom, som har gjort inntrykk på deg?
Ordet offer, like i forkant av påske, får ham til å tenke på Jesus som ga seg som offer for våre synder.
– Han ga seg selv. I det ligger en positiv forståelse av hva et offer kan innebære.
– Er det et ord du har reflektert mye over?
– Ja, fra tid til annen. Når man er teolog, kommer man ikke utenom. Det er et veldig sterkt signalord som tildels kan bli misbrukt.
– Hvordan står det til med offertanken i samfunnet vårt i dag?
– Ordet blir ofte brukt i betydningen av at mennesker blir gjenstand for andres onde handlinger. Ofte blir de uforskyldt skadelidende på grunn av menneskers dumskap og ondskap. Selve ordet har en vekkende effekt. Mobbeoffer er et eksempel på det. Bruken av ordet gjorde at folk forsto alvoret, tror jeg.
Prøvd i alle ting
Teigen trekker fram den bibelske betydningen av ordet; at en ofrer seg selv for andre, som en frivillig handling.
– Jesus opplevde selv å bli gjenstand for onde handlinger. Han ble prøvd i alle ting, står det i Guds Ord. Den bibelske offertanken er egentlig veldig positiv. Hele frelseslæren er knyttet til den.
I fjor var teologen aktuell med boken «Kors og frelse». Der tar han oppgjør med teologi som avviser at Jesu død har betydning for frelsen
– Jeg baserer min tro på at Jesus er en av tre personer i guddommen. Da Jesus ofret seg selv, gjorde Gud opp for menneskers synder. Han forlikte oss med seg selv. Gud blir både subjekt og objekt. Jesus ble samtidig gjenstand for en rettsprosess som åpenbarer hvor onde mennesker kan være.
Utøya
I løpet av intervjuet kommer Teigen flere ganger tilbake til tragedien på Utøya og det han opplevde var heltemodige handlinger.
– Mange ungdommer ble liggende i sjøen da de flyktet. Når det kom en båt for å plukke dem opp, var det flere som pekte på andre som burde reddes før dem.
– Det var en selvoppofrelse som gjorde veldig inntrykk på meg.
Teigen peker på at de som tror på Jesus skal få fremstille seg selv som levende offer for Gud.
– Vi skal få stille oss frem for Gud med det vi har. Ikke for å supplere det Jesus har gjort, fordi han har gjort alt. Vårt offer handler mer om å leve i en kontekst med familie, arbeid og venner der vi kan få se det vi gjør som en tjeneste for Gud. Som et takkoffer, legger han til.