Hva med alle dem som forlater troen?
Antakelig har vi overvurdert kraften i den drahjelpen som historien gir oss.
I gårsdagens avis kunne vi lese en tankevekkende tekst fra generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, bedre kjent som Laget. «Vi står overfor en krise», skriver han.
Årsaken er det høye frafallet blant barn og unge fra kristne hjem. Det er mange som kommer på avstand fra kristen tro og kristent fellesskap i løpet av livet.
Annonse
Lørdag for halvannen uke siden kunne vi lese om funnet fra Pew Research Centers undersøkelse hvor det kom frem at 35 prosent av dem som vokser opp i et kristent hjem i Norge senere forlater troen.
Når vi konkretiserer disse tallene og anvender dem på vår egen menighet, vår egen vennekrets eller vår egen familie blir konsekvensene ganske betydelige. Derfor er det ikke å ta for hardt i når Kjøde omtaler situasjonen som en krise.
Pastor Øystein Gjerme i Salt Bergenskirken er i dag en av de kristenlederne i Norge som samler flest studenter til gudstjeneste. Han sa nylig til Dagen at han tror man har tatt for lett på den opplæringen, ikke minst med tanke på de verdensbilder og det tankegodset mange møter på i studietiden.
Karl-Johan Kjøde etterlyser større vilje til å ta ikke minst studietidens utfordringer på alvor. Det er ikke minst i denne livsfasen at mange kommer på avstand fra barnetroen. Det er ikke noe mål å gli over i selvpisking, men det må være betimelig å spørre om ulike kristne fellesskap har gjort det de kunne for å gi barn og unge en åndelig bagasje som tåler møtet med livet.
Kirkens fremste oppgave er nå som før å formidle evangeliet til vår tids mennesker. Antakelig har vi overvurdert kraften i den drahjelpen som historien gir oss. Blant dagens ungdommer og studenter er det mange som mangler kjennskap til grunnleggende sider ved kristen tro.
Også blant mennesker som har vokst opp i kristne familier ser det ut for at kjennskapet til sentrale bibeltekster er dalende. Det preger den ballasten man møter blant annet studenthverdagen med.
Norge er et land med dype kristne røtter. Det gir grunn til mye takknemlighet. Men det må ikke ta bort alvoret fra den erkjennelsen som kristne i ulike deler av verden smertelig har fått erfare: Den kristne kirke på et gitt sted er aldri lenger enn en generasjon unna utryddelse. Hvis ikke troen blir overført fra en generasjon til den neste, vil endringene i trosutøvelsen bli betydelige.
Nøkkelen er ikke å tilpasse teologien slik at den oppleves relevant. Nøkkelen ligger snarere tvert imot i å gjenoppdage teologiens kjerne slik at flere får hjelp til å innse sitt behov for Gud. Da er det naturlig å spørre om vi har latt være å formidle det reelle innholdet i den kristne troen. Det er grunn til å spørre om vi har lagt oss til kulturelle trekk som faktisk mangler bibelsk støtte, selv om vi gjerne har omtalt dem med kristne merkelapper.
Annonse
Hvis kristen tro blir redusert til et slags kosttilskudd eller et krydder i tilværelsen, er veien til undergang kort. Men budskapet om Ham som fortsatt i dag er den hjelpeløses hjelper, det vil fortsatt gi håp og mot til mennesker i ulike livsfaser og med ulike livsbetingelser. Spørsmålet er om vi og våre barn og barnebarn fortsatt kommer til å være blant disse.
