Hvem skjøt William Nygaard?

Det er en nasjonal skandale at William Nygaards attentatmann fra 1993 ennå ikke er tatt. Men heldigvis finnes det en mann som nærmest på egen hånd sørger for at det mest alvorlige terroranslaget mot norsk ytringsfrihet ikke blir glemt.
Forlagdirektør i Aschehoug, William Nygaard, gikk 11. oktober 1993 ut av døren i villaen sin i Holmenkollåsen rett over klokken halv ni på morgenen. Ute på gårdsplassen blir han rammet av tre skudd.
Nygaard blir liggende på bakken blødende og sterkt skadet, mens gjerningsmannen forsvinner.
Snart 17 år etter likvidasjonsforsøket mot den norske utgiveren av Salman Rushdies bok "Sataniske vers" er vedkommende fortsatt en fri mann. Og Iran benekter enhver forbindelse med attentatet. Det til tross for at landets daværende leder ayatolla Khomeini utstedte en dødsdom mot Rushdie selv og alle som medvirket til oversettelse eller utgivelse av boken. Og til tross for den iranske dusøren som ble utlovet for alle som gjorde alvor av Khomeinis fatwa.
I dag slippes journalist Odd Isungsets nye bok «Hvem skjøt William Nygaard?». Isungset er kjent som sentral TV2-medarbeider og ikke minst som leder av Pressens Faglige Utvalg.
Men parallelt med disse tunge mediejobbene har han lagt ned et nitidig og omfattende arbeid for å komme til bunns i den uløste terrorgåten fra Dagaliveien i Oslo. «Hvem skjøt William Nygaard?» er hans andre bok om saken. Den første «Attentatet» kom ut for ti år siden.
I den nye boken som DagenMagazinet har fått forhåndstilgang til, går Isungset enda dypere inn i det han mener er meget mangelfullt politiarbeid i saken. Forfatteren stiller flere ubehagelige spørsmål om politiets handlemåte.
De aller mest presserende av disse gjelder en navngitt norsk-pakistaner. Denne personen har vært i politiets søkelys helt siden attentatet.
Bare måneder før terrorhandlingen kjøpte vedkommende en revolver av samme kaliber som ble avfyrt mot Nygaard. Han skaffet seg også ammunisjon av den typen som ble benyttet. Dagen etter attentatet reiste norsk-pakistaneren på besøk til Teheran.
Isungset setter spørsmålstegn ved om dette konkrete sporet er fulgt godt nok opp av politiet. Personen er pågrepet ved to anledninger, men ble begge ganger sluppet fri med en gang. Ved siste anledning i 1998 skal dette ifølge Isungsets bok ha skjedd på ordre fra eller faktisk også med direkte medvirkning fra Oslo-politiets kriminalsjef uten at etterforskerne fikk anledning til å avhøre mannen.
I samband med bokutgivelsen har det nå blitt kjent at saken er under ny etterforskning, denne gangen av Kripos. De mange spørsmålene rundt Oslo-politiets manglende resultater og mulige tabber i saken gjorde at Riksadvokaten ønsket at et annet politiorgan skulle ta seg av etterforskningen denne gangen. Det tror vi er en klok avgjørelse.
Vi håper inderlig at politiarbeidet denne gangen skal bære frukter. Den oktobermorgen i 1993 var William Nygaard bare millimetere fra å bli martyr for ytringsfriheten. Og Norge var like nær ved å bli åsted for et politisk mord med islamistisk ideologi som bakteppe.
få oppklart Nygaard-saken må være et nasjonalt anliggende.