Hvor ble det av forkynnelsen om EU som Dyret i Åpenbaringen?

Kommende torsdag er det 25 år siden den forrige avstemningen om norsk medlemskap i EU. Debatten gikk høyt flere år i forveien, også med spesifikt kristne argumenter. Det var ikke nytt. «Endetiden, EF og Dyret» het en norsk bok som ble gitt ut i 1983. Også i forbindelse med EEC-avstemningen i 1972 var slike perspektiver viktige i en del miljøer.

Verdensomspennende

Vinteren 1992 var NRK enerådende som rikskringkaster i Norge og hadde bare én tv-kanal. En hel utgave av debattprogrammet Antenne Ti var i januar dette året viet endetiden og EF, som det het den gangen. Blant debattantene var tidligere Dagen-redaktør Arthur Berg, pinsehøvdingene Thoralf Gilbrandt og Hans Svartdahl, KrF-politiker Solveig Sollie, biskop Per Lønning og pater Kjell Aril Pollestad. I dag er det bare Sollie og Pollestad av disse som fortsatt lever.

– Men Arthur Berg, la oss gå rett på sak, mener du virkelig at EF er forløperen til Antikrist, spurte programleder Per Øyvind Heradstveit i starten.

– Ja, det mener jeg virkelig, svarte den tidligere Dagen-redaktøren.

Han anførte at når dette riket er «fyllgyldig» skal favne over hele verden, eller i alle fall mer enn Europa. Han forsto Bibelen slik at riket ville være et gjenopprettet Romerrike. Berg påpekte at EFs «grunnlov» het Romatraktaten.

– Primitiv argumentasjon

På denne tiden var Odd Sverre Hove redaksjonssjef i Dagen. Sammen med en journalist transkriberte han hele tv-debatten for avisens lesere.

– Jeg tenker det samme som gjorde i 1994, sier Hove om EU-saken.

Han minnes at det allerede i forbindelse med den forrige norske avstemningen i 1972 var noen i «miljøer i ytterkanten av kristenheten› som delte ut brosjyrer om EU og Dyrets merke.

– Det var litt primitiv argumentasjon. Da grep Arthur Berg inn og argumenterte for hvordan disse tingene burde forstås, sier Hove som fra 1999 til 2010 var sjefredaktør i Dagen.

– Det er fullt mulig at EU kan utvikle seg til å bli Antikrists rike, men det er ikke det som foreligger nå. Nå foreligger det en Romatraktat og en overnasjonal union som ikke er folkestyrt, men teknokratstyrt, sier Hove.

Bibelsk pålegg

I likhet med Berg henviser han til Daniels bok og Johannes Åpenbaring for å begrunne at Antikrists verdensrike blir en gjenopprettelse av det gamle Romerriket.

– Men i dagens politiske virkelighet er vel for eksempel USA og Kina langt mektigere enn EU?

– Det går an å lese den tegningen også i lys av den voldsomme striden om en type multikulturalisme og identitetspolitikk, sier Hove. Han peker blant annet på stormen mot Donald Trumps «Make America Great Again» og Israels rett til å eksistere som en jødisk nasjonalstat.

– Det er en strid mellom nasjonalstatstenkning kontra en globalistisk «én verden»-tenkning, sier han.

Teologen synes billedbruken i Johannes Åpenbaring om endetidens dyriske rike gir inntrykk av at det kan bli en lang historie med maktpolitisk tautrekking før noen brått tar kontrollen.

– Mange vil si at EU ikke har utviklet seg mot Antikrists rike. Hva mener du man kan lære av det?

– Noen vil si: Da gikk det ikke slik, men jeg vil si at utviklingen har holdt den muligheten åpen, sier Hove.

Han erkjenner at kristne tidligere har tenkt på skikkelser som Hitler og Napoleon som Antikrist.

– Bibelen pålegger oss å teste ut dette. Det er veldig risikabelt å blåse opp en tanke om at «de tok feil» slik at vi slutter å våke over tidens tegn.

– Fake news

Anita Apelthun Sæle var blitt stortingsrepresentant for KrF i 1993. Hun var sterkt engasjert både i EEC-kampen i 1972 og i EU-kampen i 1994.

– For meg har hovedsaken hele tiden vært politisk. Det sto om demokratiet og selvråderetten. Folket bør styres av dem som er så nær borgerne som mulig. EU ble Langtvekkistan, sier hun på telefon fra USA.

Hun er lykkelig over at folket sa nei og mener politikeres og aviskommentatorers mørke beskrivelser av Norges framtid utenfor unionen er blitt gjort til skamme.

– Det var skremselspropaganda. Snakk om «Fake news», sier hun.

Fransk journalistbesøk

Ektemannen Finn Jarle Sæle var sjefredaktør i Dagen i 1994. Han forteller at en fransk avis oppsøkte ham på redaktørkontoret. Ryktet om avisens hardnakkede motstand mot norsk EU-medlemskap hadde nådd Paris.

– Til å begynne med spurte journalisten litt om det politiske, om selvstendighet kontra union, men etter hvert måtte hun slippe katten ut av sekken: Hva med Dyret i Åpenbaringsboken? Var det frykten for dette som forpurret norsk medlemskap i EU, humrer den nåværende Norge Idag-redaktøren.

Han prøvde å forklare henne at Arthur Berg, og heller ikke noen kristen fraksjon i Norge, hadde identifisert EU som Dyret. Derimot hadde de ment at det kunne være en forløper.

– Det står for en maktkonsentrasjon i endetiden som gjør slutt på personlig tro og samvittighet. Den reiser seg i kamp mot den kristne kirke og hva den står for når det gjelder tro, etikk, ekteskap og kjønn. Det var jo et godt svar når man ser på utviklingen siden, sier Finn Jarle Sæle.

– Jeg husker at jeg var litt usikker på dette med Dyret, men jeg var helt sikker på det som handlet om demokratiet og næringsinteressene, sier Anita Apeltun Sæle.

– Ødeleggende spekulasjoner

Eva Olsvold Sundar er forkynner i Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (ICEJ). Hun har ikke mange minner fra den teologiske debatten om norsk EU-medlemskap.

– Jeg var knapt blitt en kristen på den tiden, sier hun.

Samtidig advarer hun generelt mot å gå lenger enn man har bibelsk belegg for å gjøre. Særlig advarer hun mot ubeskyttet bruk av løsrevne bibelvers.

– Det har vært for mange spekulasjoner om Jesu gjenkomst, hvem Antikrist er og så videre. Det er for mye av dette i dag også, sier hun.

Bibelsk dekning

Sundar mener den profetiske dimensjonen i Bibelen er noe «gjemt» som blir klart, ikke noe man skal gjette seg til.

– Det ødelegger veldig for autoriteten til den profetiske forkynnelsen når man går lenger enn det er dekning for, sier hun.

I stedet for å se på politiske konstellasjoner, anbefaler hun å vurdere den moralske og åndelige tilstanden i kulturen.

– Det er en åndskraft som går forut for Antikrists komme. Den handler om løgnens makt og frafallet som skjer på grunn av denne. Det har skjedd i ekstrem grad de siste 25 årene i EU og Skandinavia. Frafallet fra Ordet er noe som dessverre skjer i en del av kristenheten, slik at det ikke lenger blir plass til nåden slik den skal forstås, og det blir mindre plass til forkynnelse om omvendelse og nytt liv, sier hun.

Barn av egen tid

Pastor, forfatter og blogger Bjørn Olav Hansen ser både sterke og svake sider ved bibelbruken som forekom i EU-striden.

– Det positive er at mennesker ble vekket opp for å se det som skjer i samtiden. Faren med det er at bildet blir dratt for langt, sier Hansen.

Han mener det er grunn til å være varsom med å bli for konkret. Han tror at alle kan ha en tilbøyelighet til å se seg selv som den siste generasjon og glemmer at man er et barn av sin egen tid.

Lang tradisjon

Kirkehistorieprofessor Vidar L. Haanes opplyser at det fantes kristne bevegelser allerede på 200-tallet som forsto Romerriket som er stor trussel.

– De prøvde veldig konkret å finne ut hva særlig Daniels bok taler om, sier Haanes som også er rektor ved MF - vitenskapelig høyskole.

Han påpeker at sterke endetidsforventninger har fulgt den kristne kirke og kommet i forskjellige bølger.

Det samme så man igjen i mindre bevegelser på reformasjonstiden og utover 1700- og 1800-tallet. Det mest kjente eksempelet fra nyere tid er Adventistene, som oppsto rundt en klar forventning om at Jesus skulle komme igjen 22. oktober 1844.

Særnorsk fenomen

På siste halvdel av 1900-tallet mener Haanes at endetidsforventningene særlig var knyttet til en lang periode med verdensmisjon, som innebar at «hele verden» fikk høre det kristne budskapet, og opprettelsen av Israel i 1948. Han påpeker også at endetidsforventningen har fulgt vekkelsesbevegelser, blant annet Jesus-vekkelsen på 1970-tallet.

– Dette gikk også langt inn i Den norske kirke og sentrale lutherske assosiasjoner, sier Haanes.

Han mener nettopp Daniels bok og Johannes Åpenbaring er en viktig forutsetning når mange i Norge begynte å se EU som et endetidstegn.

– Ser man det samme andre steder i Europa?

– Det har vært på en spesiell måte i Norge, men jeg vet at det også finnes andre steder. Men du finner sjelden de sterke teologiske eller religiøse undertonene i motstanden mot EU i andre land. Motstanden har jo vært knyttet til nordmenns sterke uavhengighetstrang.

Krever troverdighet

Under EU-kampen i 1994 bodde forkynner, forfatter og pastor Sten Sørensen i Bærum.

– Jeg fikk en del telefoner fra folk som bodde der og ville ha meg til å stemme ja, men jeg sa at da var de kommet til feil person, sier Sørensen.

Han mener likevel at det var politiske argumenter som var avgjørende.

– Det profetiske var blitt brukt så mye i min barndom. Da snakket man om de ti hornene i Åpenbaringen, men så ble jo dette sprengt da EF fikk flere enn ti medlemsland. Man fikk problemer med fortolkningen. Jeg tenkte at dette var tvilsom teologi.

Sørensen minnes at han som barn på slutten av 1960-tallet fikk høre at de unge ikke trenge å gifte seg etter at Israel fikk kontroll over Jerusalem i 1967. De regnet med at Jesu gjenkomst var rett rundt hjørnet.

– Det ble litt primitivt. Vi ser jo at den type forkynnelse med slike detaljer er borte i dag. I dag snakker man mer om de store linjene. Det er viktig å forkynne slik at man kan møte folk igjen om 15 år, sier han.

– Det viktigste er å være beredt. Vi vet ikke når endens tid kommer for hver enkelt av oss.

– Opplever du at det er blitt stille rundt EU som Dyret?

– Dyret er satt på bås. Dyrets merke og så videre er ikke så mye fremme lenger. Jeg tror det har vært en kunnskapsøkning både blant forkynnere og i forsamlingene. Det må være en troverdighet i det man sier, sier Sørensen.

Derfor sier jeg nei til EU

Mindre tale om EU som Dyret i andre nordiske land

Derfor sier jeg ja til EU