Ikke bare galt med Kenneth Hagin

«Plutselig selger han mange bøker i Norge,» sto det i Dagen 4. oktober. Mannen det gjelder er trosbevegelsens «far» Kenneth Hagin (1917-2003) som også må sies å ha vært frontperson for den såkalte herlighetsteologien.

LES: Plutselig selger han mange bøker i Norge

Allerede dagen etter kommer kritikerne på banen. Jeg tør vedde på at det er mange av dem.

Jeg også ble overrasket over den økte interessen all den tid vi lever i en helt annen tid enn jappetida, da trosbevegelsen opplevde sin enorme vekkelse. Det er heller ikke til å stikke under stol at denne vekkelsen er den siste av de store vekkelsene som har funnet sted på norsk jord.

Kenneth Hagins konservative kristendom er egentlig langt ute på viddene i 2016, i en tid da det sekulære og liberale samfunnet har overtatt mye av styringen i samfunnet. Men nettopp positivitetsteologien i læren kan være det som skaper økt interesse for Hagins bøker.

I dag selger fortsatt selvrealiseringsbøker godt, foredragsholdere som forsøker å gi et piff på selvtilliten tjener gode penger og yoga og annen alternativ virksomhet blomstrer som aldri før, selv om jeg trodde denne positivitetstrenden var på retur.

Jeg har sett det på Protestfestivalen igjennom mange år, at stemningsskiftet for hva folk er opptatt av har vært i sterk endring de siste tjue årene. Mens vi før kunne lage debatter og tema rundt klima, menneskerettigheter og krig-fred-problematikk trekker dette ikke lenger folk. I dag må man sette fokus på det som har direkte innvirkning på oss, slik som «slik unngår du», «slik lykkes du» og «slik sparer du». Derfor ser man for eksempel at debatten om økte forskjeller har vært blant de med mest fokus i samtlige aviser fra Klassekampen til Dagens Næringsliv. Økte forskjeller kan ramme deg og meg, det samme kan flått og kreft. På den andre siden leser man stadig om hvordan man kan bli bedre til noe, hvordan man kan leve lenger eller tjene mest mulig penger.

«Du-journalistikken» handler om deg og meg. Dagbladet har forstått det, det samme har VG og det har man kunnet lese på forsidene til disse tabloidavisene de siste årene.

Selvfølgelig kan Kenneth Hagins teologi skape urealistiske forventninger og gi eneveldige ledere for mye rom, men er vi ikke ferdig med dette nå? Har ikke sosiale medier, all fokuset den siste tiden gjort at du vil bli temmelig fort avslørt om du ender opp med de gamle negative idealene? Jeg tror det.

Debatten i etterkant av Rut Helen Gjæverts TV-serie «Frelst» og «oppgjøret» med Jesus revolution har ført til at flere menigheter og ledere har gått i seg selv og beklaget fortida. Den har vært vond for flere av oss.

Jeg hører til dem som mener det kom langt mer godt enn vondt ut av trosbevegelsen. Bare i mitt miljø i en belastet bydel i Kristiansand fikk flere hundre ungdommer forandret livet og kom seg ut av det som kunne gått galt, nettopp på grunn av Kenneth Hagins troslære. Dette til tross for at menigheter fikk stygge riper i lappen, at ledere sviktet totalt og at en god del har forsvunnet helt ut av disse miljøene. Totalt sett er det overraskende mange som fortsatt henger med, uten at noen av de jeg kjenner i dag er innenfor det som ble kalt herlighetsteologien. De henger med, men mange av dem hadde ikke vært i nærheten uten sin fortid i trosbevegelsen.

LES: – Hagin skaper et urealistisk bilde av mennesket

Vi blir alle eldre, vi som lever, når vi males gjennom livets ofte nådeløse kvern vil de aller fleste av oss oppdage at ingenting er svart-hvitt lenger.

Neste år er det 100 år siden Kenneth Hagin ble født. Det ville være mer konstruktivt å diskutere nærmere hva den siste store vekkelsen på norsk jord har ført til, tretti år etter.