Ikke bare lyden av militærstøvler
Det er i denne verden vi kjemper mot synden i oss og rundt oss. Hvis vi ikke har adgang til velsignelsen nå, hvorfor skulle apostelen da skrive at Gud har velsignet oss?
Hjemme har jeg en cd fra 1990-årene hvor den engelske lovsangslederen Matt Redman står foran en stor forsamling på Wembley i London mens de sammen synger Darlene Zschech-klassikeren «Shout to the Lord». Denne sangen bidro mer enn noen andre til å gjøre Hillsong-bevegelsen internasjonalt kjent.
Underveis i sangen bryter Redman ut i det som virker som en spontan lovprisningsbønn, og sier at sangen, billedlig talt, ikke bare er lyden av militærstøvler og soldater som marsjerer lojalt i tråd med generalens ordre. Dette er noe langt mer og langt rikere enn det: dette er lyden av kjærlighet. Og vi kan legge til: Det er lyden av det jublende gudsfolket som takknemlig uttrykker sin beundring overfor ham som har gitt dem livet og frelsen.
En av tekstene for kommende søndag er hentet fra Efeserbrevets første kapittel. I dette brevet inviterer apostelen Paulus oss inn i Guds verden. Vi skimter hans evige frelsesplan som vi får være del av, og vi aner noe av den Guds storhet, kjærlighet og nåde som ligger til grunn for at vi er her i det hele tatt, og at vi har fått barnekår hos Ham.
Samtidig bruker Paulus åndelige ord for å beskrive åndelige ting. Noen ganger kan man som leser derfor få en følelse av at Efeserbrevet beskriver et landskap vi står utenfor og ser inn i. Men ved Guds ånds hjelp kan vi få komme på innsiden av brevet. Efeserbrevet er ikke først og fremst verken apologetisk eller polemisk, men det er fullt av frimodige bekreftelser av hvem Den treenige Gud er.
Brevets adressater blir fra begynnelsen av omtalt som «de hellige». Det er ikke en betegnelse på en åndelig elite, men på alt Guds folk. De blir kalt «hellige» fordi de er satt til side for å tilhøre Gud.
Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug sa på Kirkemøtet i 2009 noe som jeg har hatt glede av å sitere ved enkelte anledninger: «Det er kanskje særlig for oss lutheranere viktig at vi ikke må la den begrunnede pessimismen på menneskets vegne bli større enn den enda bedre begrunnede tilliten til Den Hellige Ånd.» Det er temmelig godt sagt.
Visst skal det komme en dag hvor de frelste til fulle kan nyte godt av Guds nåde. Men det er her og nå vi trenger Guds velsignelse til liv og tjeneste. Det er i denne verden vi kjemper mot synden i oss og rundt oss. Hvis vi ikke har adgang til velsignelsen nå, hvorfor skulle apostelen da skrive at Gud har velsignet oss?
Denne Åndens velsignelse er med andre ord ikke noe vi får del i først i det hinsidige. Åndens velsignelse står ikke i kontrast til kroppslig velsignelse, men betegner den velsignelse som kommer fra Ånden. Og det er betryggende å bli minnet om at det var Gud som utvalgte oss. Da hviler ikke velsignelsen på vår evne til å tenke klart eller handle rett i alle situasjoner.
Her er det ikke plass til menneskelig selvskryt, som den samme Paulus skriver i 1. Kor 4: «Hva annet har du enn det du har fått?» Nåden blir gitt til mennesker som egentlig fortjener dom.
Kristenlivet begynner med nåde, og det fortsetter med nåde. Vi trenger nåde for hvert skritt vi skal ta, kan vi lese i Studiebibelen. Og etter hvert som vi lærer Gud bedre å kjenne i en mer og mer fortrolig relasjon, lærer vi å se fra det Gud gjør til den Gud er.
Det er et vakkert motiv at gudsfolket er frelst «til lov og pris for hans herlighet og nåde». Lovprisning er slett ikke forbeholdt de spesielt utadvendte eller høyrøstede. Lovprisning er det takknemlige hjertets naturlige respons i møte med Gud, med hans herlighet og nåde. Derfor kan ikke en kristens lovprisning bare være en mekanisk lydighetshandling.
Men den nåde og den velsignelse vi har blitt tildelt, den hjemler virkelig vår tilbedelse. «Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.»
Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.
----
Trykk her for å lese flere andakter :-)