– Ikke på nivå med Skriften

Mens Den katolske kirke og Den ortodokse kirke står side ved side i å anerkjenne de såkalte deuterokanoniske skriftene, har protestanter vært mer tvilende til å inkludere dem fullt ut. Tomas Bokedal gjør som Martin Luther, han bruker disse apokryfene, men anser dem ikke for å være åpenbaringsskrifter.

– Hvilken status hadde disse skriftene i den første kanoniseringen, egentlig?

– Den første kjente bibelkanonlisten er den som ble produsert av biskop Athanasius i år 367 etter Kristus. For GTs vedkommende er det ifølge ham, og andre kristne ledere før ham, jødenes 22 bøker som gjelder, forklarer Bokedal og presiserer at Athanasius’ kanon inneholder 22 GT-bøker og 27 NT-bøker, altså uten Esters bok.

Han mener at de kristne fulgte den jødiske avgrensningen for hvilke bøker som skulle være med. Han mener den evangelisk-lutherske holdningen i spørsmålet holder mål også i lys av nyere forskning.

Den katolske kirke hevder, blant annet på katolsk.no, at dette er feil. De mener at det er mest historisk korrekt å inkludere disse syv bøkene. Blant annet viser de til at en tekst som Hebreerbrevet viser til deuterokanoniske bøker.

– En slik påstand er hovedsaklig historisk feilaktig. Det nye testamentet alluderer til og kjenner til flere av de såkalte gammeltestamentlige apokryfene. Men de siteres ikke som «Hellig skrift». Flere i den tidlige kirken inntar en lignende holdning. De gjør bruk av apokryfene omtrent som vi ofte har gjort det i den skandinaviske, lutherske tradisjon fra og med 1800-tallet, forteller han.

Bokedal sier at disse bøkene er viktige for bibelforskningen, ikke minst for å få kunnskap om perioden mellom gammeltestamentlig og nytestamentlig tid.

– Blant annet finner vi viktig historisk informasjon om denne tiden i Første Makkabeerbok. Andre apokryfer er mer legendepreget i sin karakter og inneholder en del ting som protestanter ikke er særlig glad i, som gjerningslære i Syraks bok, utrolige historier i tillegget til Daniel og frø til læren om skjærsilden blant annet.

– Leser du selv disse bøkene?

– Jeg har lest alle apokryfene som inngår i de tre store kirketradisjonene og anvender meg fritt av deler av materialet i min undervisning og forskning. Men jeg vil av historiske grunner og på grunn av måten kanonen er utviklet ikke betrakte dem på samme nivå som de hellige Skriftene.