MENNESKESYN: Noe av det mest fundamentale vi kan si om et kristent menneskesyn, er at det anerkjenner alle mennesker som skapt i Guds bilde. Det gjelder uavhengig av hvor de kommer fra og hvilken religion de har, skriver Tarjei Gilje.

Ingen plass for rasisme i Guds rike

For kirken i Norge kan innvandringen over tid vise seg å være en stor gavepakke i en befolkning hvor stadig flere stiller seg likegyldig til kristen tro.

Publisert Sist oppdatert

I dag presenterer vi noen ganske interessante funn om holdninger til innvandring blant aktive kristne.

I løpet av et drøyt år har vi i Dagen kunnet tegne et hittil ukjent bilde av hva som kjennetegner landets aktive kristne i vår tid.

Utgangspunktet for denne kartleggingen var en antakelse om at aktive kristne utgjør en distinkt gruppe med noen egenskaper som ikke uten videre kommer frem i andre undersøkelser.

Vi lever i et land hvor et klart flertall i befolkningen er medlemmer i Den norske kirke, samtidig som bare et par prosent går jevnlig til gudstjeneste.

En annen side ved den norske religiøsiteten er at mange oppgir at de tror på Gud og regner seg som kristne, uten at de nødvendigvis går ofte i kirken av den grunn.

Og fordi tro for mange er et dypt personlig anliggende, er det vanskelig å finne kategorier som gjør det mulig å forklare forskjeller og likheter mellom ulike segmenter i befolkningen uten at man samtidig gir inntrykk av at noen vil ha enerett på å definere hva som er ekte kristendom.

Kristen-Norge-undersøkelsen har bekreftet antakelsen om at gruppen som går regelmessig til gudstjenester skiller seg fra befolkningen for øvrig på flere områder.

Og det er verdifullt at dette kommer frem, fordi denne gruppens ståsteder ellers risikerer å drukne i mengden av dem som ytrer seg.

Vi har sett at aktive kirkegjengere stemmer vesentlig annerledes enn befolkningen for øvrig ved valg. I denne gruppen har Kristelig Folkeparti rent flertall.

Det var ikke spesielt overraskende. Mer overraskende var det kanskje for noen at nesten ingen i denne gruppen stemmer på Fremskrittspartiet.

Vi har også sett at det tradisjonelle synet på ekteskapet som en ordning for mann og kvinne står sterkt i de aller fleste kristne sammenhenger. Langt sterkere enn man får inntrykk av i den løpende offentlige debatten.

Vi har sett at svært få i denne gruppen lever sammen før de gifter seg. For denne gruppens del er det altså ikke riktig at også de fleste kristne velger samboerskap før ekteskap.

Vi har sett at denne gruppen er mer bekymret for klimaendringer enn folk flest. Vi har ikke tilsvarende tall fra tidligere tider, men det er grunn til å tro at det ikke alltid har vært slik.

Dette forteller noe om en befolkningsgruppe som ønsker å ta klimaendringene på alvor, og bidra til løsninger snarere enn å fornekte realitetene.

Og i dag ser vi altså at kirkeaktive kristne er mer innvandringsliberale enn befolkningen for øvrig. For dem som kjenner det aktive Kristen-Norge er ikke dette veldig overraskende.

Men det er nyttig å få det frem i lyset. I land som Polen og Ungarn blir kamp for kristne verdier gjerne blandet sammen med motstand mot særlig muslimsk innflytelse.

Her hjemme ser vi tendenser, blant annet i Frp-miljøer, til at kampen for et kristent hegemoni blir brukt som argument for en restriktiv innvandringspolitikk.

Man kan si at innvandring er mindre problematisk for aktive kristne med et mer liberalt teologisk ståsted, fordi deres teologi har fått en slik utforming at trusselen utenfra uansett oppleves mindre dramatisk.

Men, som vi har sett, den gruppen kristne vi her har undersøkt, kan ikke regnes som generelt liberale.

De inntar i stor grad konservative teologiske standpunkter. Likevel svarer altså færre enn én av ti at de er enig i påstanden om at «Innvandring utgjør en alvorlig trussel mot norsk kultur».

Som kontrast leser vi at 48 prosent av befolkningen for øvrig svarte ja til den samme påstanden da Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen undersøkte i 2017.

Den innvandringsliberale linjen ser ut til å ha bred tilslutning på tvers av ulike trossamfunn. Det er verdt å merke seg. Vi ser et visst unntak for Pinsebevegelsen, hvor innvandringsskepsisen er noe større enn i Kristen-Norge for øvrig.

Det finnes ikke én kristen innvandringspolitikk. Og ingen av oss bør sette likhetstegn mellom vårt eget politiske ståsted og hva som er Guds vilje. Men det bør være mulig å fastslå kategorisk at rasisme ikke har noen plass i Guds rike.

Og da snakker vi ikke bare om den institusjonaliserte rasismen som den vi kjenner fra det amerikanske samfunnet, eller for den saks skyld fra det norske samfunnet overfor den samiske befolkningen. Da snakker vi om hvorvidt vi ser på den fremmede som en venn eller som en fiende.

Noe av det mest fundamentale vi kan si om et kristent menneskesyn, er at det anerkjenner alle mennesker som skapt i Guds bilde. Det gjelder uavhengig av hvor de kommer fra og hvilken religion de har.

Dette er ikke til hinder for at vi trenger lov og orden i samfunnet. Det ikke til hinder for at nye landsmenn i Norge må forholde seg til de lovene som gjelder her, og at det påhviler dem et ansvar for å gjøre seg kjent med norsk kultur.

Men Jesu alvorlige ord i Matteusevangeliet, «jeg var fremmed, og dere tok imot meg», bør stå som ledestjerne for alle som vil følge Mesteren.

Det å se på innvandring entydig som en trussel vitner om liten tro på eget ståsted. Det er ikke innvandringen som har sekularisert Norge, det er det vi selv som har gjort.

Paradoksalt nok er en stor andel av innvandrerne som har kommet hit etnisk kristne mennesker. For kirken i Norge kan innvandringen slik sett over tid vise seg å være en stor gavepakke i en befolkning hvor stadig flere stiller seg likegyldig til kristen tro.

Derfor er det flere grunner til å merke seg de svarene vi presenterer i dagens avis. De forteller noe viktig om norske kristne. Så er det også grunn til å merke seg de erfaringene Lemma Desta setter ord på, som innvandrer fra Etiopia.

En ting er hva man svarer i undersøkelser. Det viktigste er hvordan vi opptrer i hverdagen. Det er der vi som kristne mennesker kan leve ut Jesu sinnelag og slik vise hva det vil si å følge Jesus.

Powered by Labrador CMS