Ingen skal utelates

Jeg husker usikkerheten som preget oss når vi gikk inn i år 2000. Da feiret jeg nyttår i en liten landsby i sørvest-Kina. Også der lurte folk på hva et nytt årtusen innebar. Et nytt tiår oppleves nok mindre dramatisk, men det gjør at vi tenker litt ekstra på hva dette nye tiåret vil bringe.

I 2000 vedtok FN-landene åtte tusenårsmål som alle skulle jobber etter. I 2015 gjorde vi opp status for disse. Antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom ble mer enn halvert fra 1990. Flere barn overlevde og fikk vokse opp. Flere fikk gå på skole. Og langt flere fikk tilgang på drikkevann.

Men ikke alt har gått riktig vei. I landenes iver etter å nå tusenårsmålene ble mange hjulpet, men noen grupper har blitt forsømt og har ikke fått del i utviklingen. Det gjelder de mange med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, religiøse minoriteter, jenter, urfolk, og de aller fattigste som av ulike grunner lever i vanskelige kår.

Derfor er det viktig å hjelpe nettopp disse menneskene gjennom de nye globale bærekraftmålene frem mot 2030, som alle FNs land har sluttet seg til. Det er 17 bærekraftmål som blant annet handler om å utrydde fattigdom (1) og sult (2), om god helse for alle (3), rett til utdanning (4), rent vann og toaletter (6) og mindre ulikhet (10).

«Leave no one behind» er et viktig overordnet prinsipp for bærekraftsmålene «ingen skal etterlates». Alle mennesker fortjener å bli sett og få den hjelpen de har behov for. Misjonsorganisasjonene og kirkesamfunnene som er medlem i Digni har gode resultater å vise til.

Av de 750.000 menneskene som har fått direkte hjelp gjennom våre prosjekter i perioden 2012-17, har 14.800 med nedsatt funksjonsevne blitt hjulpet, noe blant andre HimalPartner, Misjonsalliansen og NLM jobber mye med. Det gjør meg oppløftet å se at bistand nytter. Dette motiverer til videre arbeid med å redusere ulikhetene i verden.

En av de store utfordringene i dette tiåret er de store klimaendringene som vi ser i verden. Noen vil gjerne bagatellisere disse og sier at det er naturlige sykluser. Våre partnere i sør melder om helt reelle klimaendringer som påvirker dem i hverdagen.

Det fikk jeg se med egne øyne når jeg var på reise i Vietnam og Kambodsja nylig. Bøndene kan ikke dyrke det samme lenger fordi klimatiske forhold endrer seg. Avlinger ødelegges av at havnivået stiger og dermed fører til et for høyt saltnivå i jorda. Andre steder er det kombinasjonen av ekstrem tørke og massiv nedbør som jorda ikke greier å ta til seg, eller det er avskogingen.

Jordbruket lider, jobber forsvinner, forskjellene mellom by og land øker. Det gir press på skole og utdanning, og fattige land blir hengende etter. Dette fører igjen til at folk beveger seg over landegrensene og flykter for et bedre liv.

Klimaendringene går hardest ut over de som har minst. Selv om vi ser utslag av klimaendringene her i landet også, som mer ekstremvær, jordras og flommer, er det ikke vi som rammes hardest. Vi i Norge har ressurser til å håndtere klimaendringene. De fattige i sør rammes hardest. Afrika sør for Sahara er særlig utsatt. Det er kanskje de landområdene i verden som henger mest etter når det gjelder utvikling også.

Samtidig ser vi en stor kirkevekst i sør og mange av våre partnere opplever vekst. Der misjonsorganisasjonen fra nord tidligere var de som kom som «de store hjelperne», ser vi nå at kirkene vokser mest i sør.

Dette er land hvor Dignis medlemmer virker og har mye å bidra gjennom gode partnere i områder som har stort behov for bistand. Et eksempel er Mekane Yesus-kirken i Etiopia. De bruker bærekraftsmålene aktivt i arbeidet. De ser at det å jobbe etter disse målene, er riktig vei å gå for å hjelpe mennesker ut av fattigdom.

Resultatene fra tusenårsmålene viser at det nytter. Nå går vi inn i et nytt tiår, og selv om det er skyer på horisonten, er det grunn til håp og tro på at det er mulig å nå de globale bærekraftsmålene. Da er utfordringen for tiåret 2020-30 gitt: Ingen skal etterlates!