– Iran ser på kirkevekst som en trussel
Til nå er minst 37 kristne blitt fengslet for sin tro i Iran i år. Snart kan de bli flere.
– Jeg er ikke redd, sa Fatemeh Bakhteri (37) da hun møtte opp utenfor det beryktede Evin-fengselet i Teheran den siste lørdagen i august.
Bakhteri har konvertert fra islam til kristen tro. For tre år siden ble hun brakt inn til forhør hos politiet. Her ble hun advart om at hun ville ende i fengsel hvis hun fortsatte å møte andre konvertitter.
Likevel fortsatte hun i huskirken sin.
Skremt
Politiet holdt ord. Fatemeh Bakhteri ble arrestert igjen og stilt for retten i september i fjor. Her ble hun dømt til ett års fengsel for å ha spredt propaganda mot regimet. Under ankesaken i januar i år brukte dommeren mye av tiden på å overtale henne og en annen konvertitt, Saheb Fadaee, om å gå tilbake til islam. Begge nektet.
Bakhteri tapte ikke bare ankesaken, men fikk også en tilleggsstraff: Etter fengselsstraffen får hun to års forbud mot alle sosiale aktiviteter som omfatter mer enn to personer. Det vil gjøre det umulig for henne å gå på møter i huskirken.
– Dette forbudet skremmer meg mer enn selve fengselsstraffen, sa hun.
31. august møtte hun opp i Evin-fengselet for å begynne å sone straffen.
Raider menigheter
Den London-baserte menneskerettighetsorganisasjonen Article18 arbeider for å fremme trosfrihet i Iran. De fører oversikt over hvor mange kristne som til en hver tid soner fengselsstraffer på grunn av troen sin.
Den siste oversikten viser at minst 37 er blitt arrestert så langt i år. I løpet av 2018 ble minst 171 arrestert og satt inne i kortere og lengre tid.
– Undertrykkelsen av kristne er blitt verre i Iran de siste årene, sier Kiaa Aalipour, aksjonsleder i Article18, på telefon fra Canada. Han er selv kristen med muslimsk bakgrunn fra Iran.
– Flere kristne blir arrestert og dommene er blitt strengere. Noen er blitt dømt til 10 og 15 års fengsel for handlinger som «truer rikets sikkerhet». Både kirkeledere og vanlige kristne rammes, sier han.
Som eksempel nevner han et raid mot husmenigheter i ti byer like før jul i fjor, der 114 kristne ble arrestert.
– Mange arresterte må betale store summer i kausjon for å slippe ut av fengselet, sier Aalipour. Han tolker dette som en metode for å ramme konvertittene økonomisk.
– De kan også oppleve intenst press fra myndighetene for å forlate landet etter at de er løslatt, fortsetter han.
Han forteller videre at det har vært en voldsom økning i hatefull propaganda mot evangeliske kristne på internett.
– Hvordan blir konvertittene behandlet i fengslene?
– De utsettes for tøffe forhør. Noen ganger nektes de medisinsk behandling. Også isolasjon og tortur forekommer.
Kirkevekst
– Hva er forklaringen på den økte undertrykkelsen?
– Etter revolusjonen i 1979 har det vært en stor vekst i tallet kristne konvertitter. Dette bekymrer myndighetene, som bruker sjia-islam som et verktøy til å kontrollere befolkningen, svarer Aalipour.
– Alle kristne, både konvertittene og de som tilhører de historiske kirkene, blir sett på som en trussel og som redskaper for uønsket vestlig innflytelse, forklarer han.
Ifølge konservative anslag er det rundt 800.000 kristne i Iran.
– Man regner med at rundt 250.000 av disse tilhører de historiske kirkene. Resten er konvertitter. Men det er umulig å vite nøyaktig, fordi så mange kristne med muslimsk bakgrunn holder troen skjult, sier Aalipour.
– Noen mener det kan være over tre millioner kristne i Iran, legger han til.
Organisasjonen Operation World har beskrevet Iran som landet med den raskest voksende evangeliske befolkning i verden.
– Selv bruker jeg å si at de er ett av de raskest voksende, sier Aalipour.
I mai gikk Irans etterretningsminister, Mahmoud Alavi, for første gang ut og innrømmet at han samarbeidet med religiøse sjia-ledere for å bekjempe massekonverteringene til kristen tro som nå «skjer rett foran øynene våre» over hele landet.
Uttalelsen kom i forbindelse med et møte med sjia-ledere i byen Qom.
En drøy måned senere kalte en ledende religiøs rådgiver, Seyed-Hashem Bathaee, konvertitter for «mennesker uten hjerne som fortjener å bli dømt til døden». Bathaee kom med denne kraftsalven i et intervju med nyhetsbyrået Shabestan News Agency.
Utsatt rettssak
Snart kan det bli flere kristne i iranske fengsler. Seks kristne risikerer fengselsstraffer på mellom fem og ti år. Blant disse er pastoren Victor bet Tamraz, kona hans, Shamiram Issavi Khabizeh og sønnen Ramiel bet Tamraz.
Bekymret FN-rapportør
FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Iran, Javaid Rehman, uttrykte nylig bekymring for mangelen på trosfrihet i landet.
I en fersk rapport understreker han at Iran har sluttet seg til FN-konvensjonen for sivile og politiske rettigheter, og at landet dermed er forpliktet til å sørge for at innbyggerne har tanke-, samvittighets- og trosfrihet. Dette inkluderer både retten til å skifte tro og til å la være å tro, samt å gi uttrykk for sin tro offentlig og privat.
Han peker på at tradisjonelle kristne er anerkjent som en religiøs minoritet, på samme måte som jøder og zoroaster-troende, men at muslimer som konverterer fra islam til kristen tro ikke har samme beskyttelse.
Fordi iransk lov ikke tillater konvertering fra islam, ser han at kristne konvertitter har økt risiko for forfølgelse.
Selv om konvertitter til kristen tro sjelden blir dømt til døden, finnes muligheten fremdeles, påpeker Rehman og minner om pastor Yousef Nadarkhani som ble dømt til døden i 2010. Han ble senere løslatt, men arrestert på nytt i 2018.
FN-rapportøren er også kritisk til at kristne konvertitter ikke har adgang til registrerte, kristne kirker.
– Dette tvinger dem til å møtes i hemmelighet i uformelle huskirker – og gjør dem i neste omgang sårbare for arrestasjoner og forhør, sier han i rapporten.
Assyrere og armenere
Kiaa Aalipour i Article18 forklarer at Iran er et land med mange etniske og religiøse grupper. Den assyriske og den armenske kirke har en mange hundre år lang historie i landet.
– De har en viss trosfrihet, men har forbud mot å holde gudstjenester på persisk. Kun assyrisk eller armensk er tillatt. Ofte er sikkerhetspolitiet til stede på gudstjenestene og overvåker det som skjer.
De er også underlagt en rekke andre restriksjoner som er nedfelt i lovverket, for eksempel når det gjelder mulighet til å kjøpe eiendom fra muslimer, ansettelser, ekteskap og behandling i rettssystemet, sier Aalipour.