Islam har ingen rett til likebehandling i Norge

Jeløya-sammenkomsten etter årsskiftet avstedkom blant annet en Venstre-styrt høyere utdanning i Norge. I front for denne styringen står Iselin Nybø, som ifølge Dagen (31. januar) går i kirken på julaften. Den opplysningen er imidlertid ikke det mest oppsiktvekkende ved hva hun uttaler til Dagen. Men i selve tittelen siteres hun på dette: – Staten skal ikke tilgodese én religion. Nei vel, nei. Og selv om islam ikke nevnes med ett ord i Silje Rognsvågs intervju med daen nye statsråden, så ligger det åpenbart i kortene at Muhammeds lære – eller det som med tiden (ca. 1400 år) er utlagt som hans lære – heretter skal sidestilles med den kristne religion her i landet.

En gang i tiden bodde jeg i Islamabad, Pakistans hovedstad. Også i min botid i landet – for 16 år siden – ble kristne menigheter angrepet med eksplosiver. De uhyrligheter som kristne utsettes for i dag i muslimske samfunn har knapt nyhetens interesse – men bekrefter islams ideologiske og voldelige natur. Ikke desto mindre skal denne ideologien, basert på ørkenguden Allahs krav om ubetinget underkastelse, få politisk rett til likebehandling i det norske samfunnet. Dette forstår jeg ikke. Og som skattebetaler har jeg synspunkter på hvordan offentlige midler blir brukt. I denne omgang skal jeg likevel ikke utdype de ulike ledd i pengebruken nærmere.

Derimot vil jeg trekke frem ett enkelt sitat fra intervjuet i Dagen. Iselin Nybø ikke bare sier, men understreker ifølge intervjueren, «at staten ikke skal favorisere en religion over andre».

POLITIKK: Den sosialliberale politikeren og juristen Iselin Nybø (Venstre) har bakgrunn fra bedehusland i Randaberg i...Posted by Dagen on 31. januar 2018

I mylderet av senantikkens religions-sjarlataner finner vi «profeten» Muhammed. I løpet av sine ti år i Medina – trolig også gjennom opphold utenfor denne byen – kom han over sitater fra den jødiske Toraen og den kristne Bibelen. Og ut fra «oversanselige opplevelser» han hadde fått i ytterst ensomme fortvilelsens stunder, mente han å kunne postulere en religiøs tilknytning til de eldgamle profeter i skriftene; i første rekke Abraham og Moses.

Problemet er at hans religiøse utlegninger aldri ble nedtegnet direkte. Og senere forsøk på å forfatte dem i skrift og tale – er endret og gjennomredigert til det ugjenkjennelige. Det gjelder både hadithene, fortellinger fra «profeten» sitt liv, og det gjelder isnadene, en kjede av kilder som foregir å bekrefte hans ytringer. Men det gjelder sannelig også Koranen – som står over dem alle. Den nå 78 år gamle tyske historiker og Koran-eksperten Gerd-Rüdiger Puin har ledet en oppsiktsvekkende effektiv pionerinnsats i Jemen, hvor han har undersøkt og restaurert verdens eldste kjente Koran-manuskripter.

Disse såkalte Sanaa-manuskriptene er senere underkastet analyser med moderne verktøy. Mer enn 1500 sider pergament er omhyggelig blitt renset, behandlet, sortert, katalogisert og fotografert på mikrofilm. Og Puins egne konklusjoner er prisverdig klare. De er gjengitt i Ibn Warraqs bok «What the Koran Really Says». I en artikkel i 1999 i Atlantic Monthly, delvis gjengitt av Wikipedia, blir Puin sitert slik: «Min ide er at Koranen er en slags cocktail av tekster som ikke i det hele tatt ble forstått på Muhammeds tid. Mange av dem kan være ett hundre år eldre enn islam selv. Også innenfor islamsk tradisjon er det et veldig tilfang av motstridende informasjon, inkludert et betydelig kristent innslag. Og hvis man så ønsker, kan man utlede en hel islamsk anti-historie av disse tekstene.

Puin går videre og sier: «Koranen påberoper seg klarhet (mubeen), men hvis man studerer materialet vil man finne at hver femte setning eller så, simpelt hen ikke ‹make sense›. Mange muslimer – og orientalister – vil selvfølgelig fortelle deg noe annet. Men faktum er at en femdel av Koranens tekster rett og slett er ufattbare (‹incomprehensible›)… Hvis Koranen ikke engang kan forstås på arabisk, da er det ikke mulig å oversette den. Klarheten er borte», konkluderer Puin, som er ekspert på Koranens historiske ortografi og som var knyttet til Saarland-universitetet i Saarbrücken.

Hva vil jeg med disse sitatene? De danner en del av grunnlaget for en mer dyptpløyende, lærd diskurs om hva Koranen egentlig er – og ikke minst – hvordan den ble til. Intet mindre.

Hvis islam kan kalles en religion og ikke overveiende er en aggressiv og farlig ideologi med verdensherredømme som mål, må denne diskusjonen tas opp, også i Norge! I mellomtiden skal man være ytterst varsom med politisk sidestilling av religioner.

– Hvordan bør kristne møte muslimer? – Snakk med muslimer på tomannshånd, etter som mange muslimer er redd for hva... Posted by Dagen on 6. februar 2018