Jakter kvinner til høyere utdanning

I nærmere 40 år har Bernt Lindtjørn hatt en tilknytning til Etiopia; som misjonærbarn, misjonær og nå som professor ved Universitetet i Bergen. Noe av det viktigste han har lært er at man må gi jenter og gutter lik rett til å søke på høyere utdanning.

– Tilgang til skole bør være en rettighet for alle, og kvinner med høyere utdanning er en vesentlig forutsetning til en god og trygg samfunnsutvikling, begrunner han.

Fire–fem ganger i året reiser professoren til Hawassa, sør i Etiopia. Han har et helt spesielt forhold til denne delen av landet. Her tilbrakte han 16 år av oppveksten sin, og her arbeidet han som kirurg ved Yirga Alem Hospital, det største misjonssykehuset i norsk misjonshistorie. Som professor har han et sterkt engasjement for å få fram dyktige forskere som kan bidra til vekst og utvikling i landet som har en helt spesiell plass i hjertet hans.

På jordet

Dagen møter ham i Hawassa, 30 minutters flytur sør for hoved­staden Addis Abeba. Når man lander på flyplassen, bokstavelig talt langt ute på jordet, er det vanskelig å se for seg at det ligger en by med rundt en halv million mennesker 30 minutters biltur unna. Der er det også et universitet med 40.000 studenter. Til sammenligning er det større enn universitetet både i Oslo og Bergen. 23.000 av studentene bor i ulike campuser. Utdanningen er gratis, og så lenge de studerer betaler de ingenting for kost og losji. Det gjør det også mulig for fattige å få høyere utdanning.

Ni av 16 doktorgradsstudenter ved dette universitet er kvinner. Bak ligger en politikk om at kvinner og menn skal gis lik rett til utdanning.

Da Universitetet i Bergen inngikk samarbeid med Universitetet i Hawassa i 2014, hadde de en målsetting om få 50 prosent kvinner på doktorgradsstudiet.

– Vi var derfor svært misfornøyde da universitetet ga tilbudet til fem menn og to kvinner, sier Lindtjørn, professor i Internasjonal helse. Han forteller at løsningen ble en åpen utlysning som ble hengt opp på ulike steder i byen.

– Da kom vi i kontakt med kvinnelige søkere. De måtte selvsagt gjennom en vanlig opptaks­prosess på lik linje med guttene. Sluttresultatet ble ni kvinner og sju menn, opplyser han.

Vold mot kvinner

En av de ni er Sehwareg Belay, som forsker på konsekvensene av vold mot kvinner i svangerskapet. Hun er en av stadig flere kvinner som tar doktorgrad i Etiopia.

Vi treffes på et hotell like ved Hawassa-sjøen. Hotellet er eid av Haile Gebreselassie, som regnes for å være tidenes beste langdistanseløper. Det henger et stort bilde av ham like ved resepsjonen.

– Hva vil det bety for deg å få en doktorgrad?

– Det vil gi meg en stor mulighet til å gjennomføre forskningsprosjekter som kan komme samfunnet til gode. Det er min motivasjon, forteller Sehwareg.

Hun og familien bor i en leilighet ti minutter unna. Familien har hushjelp, noe som gjør det enklere å få hverdagen til å gå rundt når mor skal studere. Datteren Bety, oppkalt etter Jesu fødested Betlehem, går i grunnskolen, men drømmer om høyere utdanning når hun blir stor. Både Sehwareg og ektemannen håper hun vil få muligheten til å studere i utlandet.

Sehwareg Belay forsker på konsekvensene av vold mot kvinner i svangerskapet og følger drøyt 600 kvinner.

Krevende å ­finne ­kvinner

– Var det vanskelig å finne kvinner som ville snakke om dette?

– Ja, det var krevende. En viktig grunn til det er at mennene ikke må få vite at de deltar i en slik undersøkelse. Hvis det skulle bli kjent, risikerer vi å eksponere kvinnene for ytterligere vold.

Etter at halvparten av dataene er samlet inn, begynner det å tegne seg et bilde. Ett av resultatene er at det er en sammenheng mellom for tidlig fødsel og vold i svangerskapet. Kvinner som utsettes for vold er også mer disponert for svangerskapsdepresjon.

– Det har vært gjort en del studier på dette temaet utenfor Etiopia. En del studier konkluderer med at det er sammenheng mellom partnervold, lav fødselsvekt og for tidlig fødte, men det er også forskning som imøtegår dette, sier hun.

– Er det vanlig at menn i Etiopia utøver vold mot ektefellen?

– Jeg tror det, ja, selv om de ikke anser det som vold. Voldelige handlinger mot kvinner kan oppfattes som et uttrykk for omsorg, men det er en misforstått omsorg, sier hun.

Stolt av kona

Belay er gift med Girma Bekele, som underviser lærerskolestudenter. Han er stolt av det kona har oppnådd og forteller at det var han som oppmuntret henne til å søke.

– Når hun får denne muligheten, vil det også komme meg til gode, sier han diplomatisk.

35 prosent av alle eksterne forskningsprosjekt ved universitetet i Hawassa skjer med støtte fra Norge. Ifølge Lindtjørn er det betydelig.

Han understreker at hundre prosent av skolevirksomheten som skjer i Etiopia i dag drives av etiopiere.

Professor Lindtjørn tok sin doktorgrad i Etiopia på samspill mellom underernæring og infeksjonssykdommer hos barn. Fire-fem ganger i året reiser han dit for å følge opp studenter på mastergrads- og doktorgradsnivå.

– Hva er drivkraften i ditt arbeid for å få flere opp på dette nivået?

– Jeg kan gi deg et eksempel på det: Tidligere i høst disputerte han som er leder for det nasjonale HIV-programmet i Etiopia. Han får mye kunnskap om hvordan man tilegner seg forskningsbasert kunnskap, og hans medveileder, som er kvinne, var min tidligere student. Sammen med sin mann driver hun et privat institutt i samarbeid med etiopiske universitet. De utdanner hundre mastergrader og fire-fem doktorgrader i året. Ved å ha vært med å utdanne henne, multipliseres effekten kolossalt. Afrika kommer til å stå på egne bein en dag. Utdanning er en forutsetning for det, sier Lindtjørn.

Vekst i byene

Ifølge bergensprofessoren er det ikke så stor forskjell på hva kvinner og menn velger å forske på i forbindelse med doktorgraden. De 16 studentene kan velge mellom mødrehelse, barnehelse eller ernæring, men kvinnene har oftere en vinkling som går på mødre.

– En av studentene mine holder for eksempel på å forske på om det er forskjell i ernæringsstatus hos barn av mødre som arbeider, kontra mødre som ikke er i arbeid. Det henger sammen med kvinners rettigheter til å amme, permisjon og så videre. Det er vesentlig et byfenomen. Personlig synes jeg det er et glitrende tema. Jeg tror ikke en gutt ville valgt det samme, sier han.

Selv om Etiopia har opplevd stor vekst på sektorer som utdanning, helse og landbruk de siste årene, er Lindtjørn av den oppfatning at veksten hovedsakelig skjer i byene, men også i noen grad i landsbyene.

– Etiopia er fortsatt blant de 20 fattigste landene i verden, opp­lyser han.

Med økt vekst og kunnskap i befolkningen, avtar også antall fødsler. Også det et byfenomen. I hovedstaden Addis Abeba føder kvinner i gjennomsnitt 2.5 barn hver.

– Etiopia har et skrikende behov for høyere utdanning, og kvaliteten på utdanningen er relativt dårlig. Undersøkelser viser at 70 prosent av kvinnene fortsatt ikke kan lese og skrive. Situasjonen er bedre enn den har vært, men det er fortsatt et langt stykke å gå.

– Hvor stor andel av befolkningen har mulighet for høyere utdanning?

– Veldig få. Man må ha gode karakterer for å komme videre fra videregående til universitetet. Det er bare «kremen» som kommer inn, og folk får ikke velge de fagene de vil, sier han.

Dropper ut av skolen

Dr. Mesay Hailu er visepresident ved universitetet i Hawassa. Han er spesielt bekymret over at mange jenter dropper ut av skolen i løpet av videregående. Det gjelder særlig i Sidamo, som ligger fire mil sør for byen.

Han peker på at det er mange utfordringer for jenter i skolesystemet, og at det bør forskes på.

– Der er kjønnsrelaterte utfordringer, og vi trenger å få innført forebyggende tiltak, sier han.

Foreløpig er det gjort lite forskning på utfordringene som etiopiske jenter møter i skolesystemet. Personlig er han imponert over en artikkel fra India. Der fant man at det var en tydelig sammenheng mellom jenter som droppet ut av skolen og hvordan de sanitære forholdene var på skolen.

– Om jentene ikke har tilgang på sanitære forhold, spesielt i forbindelse med menstruasjonen, kan det resultere i at mange jenter slutter på skolen. Selvsagt fins det mange andre utfordringer. Det er noe vi må forske på.

Etiopia er et land med 101 millioner innbygger. Ifølge en prognose fra World Population Review vil landet passere 200 millioner innen 2055.

– Tror du at utdanningssystemet i Etiopia har kapasitet til en dobling av antall studenter om 30–40 år?

– Vi ser en markant nedgang i antall fødsler siden 1984. Den gang fødte etiopiske kvinner i snitt 7,9 barn, mot 4,2 barn i dag. Utdanning er det beste prevensjonsmiddelet. Vi ser at når jenter gis adgang til utdanning, så reduseres antall fødsler.

– Ved universitetet i Hawassa tar ni kvinner og sju menn doktorgrad. Hvor vanlig er det?

– Det er høyst uvanlig, men det skjer takket være samarbeidet med Universitetet i Bergen.

Dr. Mesay Hailu hevder at de to universitetene har fått til en unik modell. Når studentene har fullført doktorgraden, får de et diplom hvor det kommer fram at de har tatt en fellesgrad, det vil si at de har vært studenter ved begge universitetene. En slik samarbeidsmodell sikrer en god kvalitet på utdanningen da den må tilfredsstille kvalitetskravene ved begge institusjonene. På sikt vil det føre til Universitetet i Hawassa vil være i stand til å tilby studenter en meget god utdanning.

– Slik jeg ser det er modellen en av de beste, sier han.

Reportasjereisen til Etiopia skjer med støtte fra Digni.