«Jeg har tro på forkynnelse»

Som Dagen skrev om på mandag, ble den britiske teologen, presten og bibellæreren kjent for å formidle evangeliet til alt fra det britiske kongehuset til fattige medtroende på den sørlige halvkule. Få protestantiske kristne ledere på 1900-tallet nådde et så stort og bredt publikum.

Både fra prekestolen og skrivebordet fikk Stott vise svært mange mennesker vei inn i Bibelen. Ingen kristne er feilfrie eller sitter med en fasit på alle mulige spørsmål. Heller ikke Stott bør man gjøre til noen ufeilbarlig autoritet, men med sitt liv og sin tjeneste fikk han peke på noen viktige anliggender som fortsatt er høyst aktuelle.

Et av dem er overbevisningen om at Bibelen taler i dag. Den er ikke bare en samling tekster som vi kan finne mer eller mindre interessante og relevante, men inspirert av Gud. Den formidler de mest sentrale og dypeste sannhetene om Gud, verden og oss selv.

Derfor må sann og sunn kristen formidling både ta utgangspunkt i og være forpliktet på Bibelen. Den er et levende ord. Og sentrum i denne forkynnelsen er Jesu død som soning for hele verdens synder og oppstandelse som gir evig liv til alle som vil ta imot.

Stott skrev mer enn 50 bøker. En av dem bærer tittelen «I believe in preaching», som på norsk blir «Jeg har tro på forkynnelse». Den kristne troen må forkynnes. Som reformatoren Martin Luther uttrykte det: «Når Kristus blir forkynt, kommer han».

En av de store utfordringene med kommunikasjon i vår tid, er at vi er blitt mer skeptiske til ord. Det flommer over av ytringer, og vi er innstilt på at mange av dem sikter mot å overdrive, fortegne og manipulere oss.

Ord er billige. Men Guds ord er dyrt. Språket er en av Guds fineste gaver til mennesket, og den som på mange måter tar opp i seg den store forskjellen mellom dyr og mennesker. Når Gud blir menneske i Jesus Kristus, skriver evangelisten Johannes at det er «Ordet» som blir menneske.

Forkynnelse er noe annet enn prat. Det er en utfordring i vår tid at mange hører mindre forkynnelse enn tidligere. Men det er også verdt å tenke over substansen i det som blir forkynt. Man kan bruke mange ord uten å si spesielt mye. At en tale er lang, garanterer ikke at den har mye innhold.

Stott ble også kjent for begrepet «dobbel lytting». På den ene siden skal kristne lytte til Bibelen som autoriteten man bøyer seg for. På den andre siden skal man lytte til samtiden for å ta på alvor hva det innebærer å være menneske i vår tid og situasjon.

Selv om evangeliet er et tidløst budskap, må det alltid leves og formidles inn i en samtid med sine utfordringer og muligheter. Skal man ta Guds ord på alvor, må man ta denne dimensjonen inn over seg.

«Guds hensikt er at vi skal gjennomtrenge verden», fremholdt Stott om kristnes samfunnsansvar. Han registrerte at kristne ikke skal isolere seg, men være det «saltet» Jesus snakker om, som hindrer forråtnelse. «Man kan knapt anklage usaltet kjøtt for å bli bedervet. Det kan ikke annet. Det virkelige spørsmålet er: Hvor er saltet?».

Forkynte for kongelige og misjonsfolkJohn Stott