ORTODOKS: Hvorfor regnes Norges evige konge som en helgen også i den ortodokse kirke? spør Christian Hallvard Dahl Nielsen. På bildet ser vi søstrene Nadya og Anna som sammen med broder Aleksander to ganger i året reiser fra Minsk til Trondheim.
Christian Hallvard Dahl Nielsen
– Jeg ønsker at norske kristne skal komme hjem
– I Norge møter jeg flotte og åpne folk, men dessverre har ikke alle kjennskap til sine forfedres tro – den ortodokse troen som Olav den Hellige introduserte til landet. Det er en vanlig misoppfatning at dette bare er grekernes eller russernes tro, men den pleide også å være nordmennenes.
Helt siden middelalderen, da Trondheim var kjent som Nidaros, har byen vært et viktig pilegrimsmål for kristne. Den gang la folk på reise fra alle Europas hjørner for å besøke Nidarosdomen – Olav den Helliges gravkirke. Med reformasjonen kom det en markant nedgang i antall pilegrimsreiser, men i nyere tid har man blåst nytt liv i den gamle tradisjonen. Nå samles kristne fra ulike trosfellesskap for å minnes Hellig-Olavs innsats i kristningen av landet. Hvorfor regnes Norges evige konge som en helgen også i den ortodokse kirke? Olav er ikke den eneste monarken med helgenstatus. Etter kommunismens fall har østlige kristne virkelig fått øynene opp for sine historiske ledere. Hvordan ble en britisk prinsesse så høyt elsket av sine russiske undersåtter? Og hva er det med kristne kongelige som gjør at de alltid må dø?
Et lite steinkast unna Nidarosdomen fant jeg Olavsfestdagenes middelaldermarked. Der stod små treboder på rekke og rad, fylt til randen av håndlagde produkter. I en av bodene stod søster Anna som har reist helt fra St. Elisabeths kloster i Hviterussland. Hver sommer og vinter kommer følget hennes til Norge med vogna full av tekstiler, keramikk og religiøse ikoner. Mens søster Nadya og broder Aleksander passet boden, gikk Anna og jeg en spasertur for å lære mer om klosterets liv og virke.
«Hvem var St. Elisabeth?» Klosteret vårt bærer navnet til Elisabeth av Hessen, barnebarn av Dronning Victoria av Storbritannia. Hun ble innlemmet i den russiske keiserfamilien da hun giftet seg med Storfyrste Sergej Aleksandrovitsj i 1884. Fire år senere reiste paret til på pilegrimsreise til Det hellige land i anledning vigslingen av den russiske kirken på Oljeberget. Denne reisen bidro til at Elisabeth ønsket å konvertere fra sin barndoms lutherske tro til den ortodokse kristendommen. Da storhertuginnen bekjente sitt ønske for ektemannen, skal det ifølge tjenestepikene ha rent en ustanselig strøm av tårer fra Sergejs øyne. Endelig kunne den tyske prinsessen si til den russiske storhertugen: «Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud», som moabitten Rut (Rut 1:16).
