Jerusalems «spøkelseshus»
I den israelske hovedstaden gir stadig flere opp å komme seg inn på boligmarkedet. Samtidig står flere tusen leiligheter tomme.
– Det er fullstendig galskap. Jeg bor i et nytt leilighetskompleks med kanskje 100 leiligheter, men det bor bare folk i en tredel av dem, sier den unge advokaten Esther Fuerster.
Hun og samboeren klarte for et halvt år siden å skrape sammen nok midler til å kjøpe sin egen leilighet, men hun kjenner få andre på hennes egen alder som har vært like heldige.
– Det er ikke lenger nok å være i full jobb. Leilighetene i Jerusalem er så dyre at de færreste får lån av bankene. I årevis er vanlige folk blitt henvist til leiemarkedet, men nå er også leieprisene så høye at folk gir opp. Skal du få deg leilighet i Jerusalem, må du arve den, sier hun til Dagen.
Flyttestrøm
Det går en jevn flyttestrøm fra Jerusalem. Mange unge i etableringsfasen flytter til Tel Aviv-området hvor det er flere jobbmuligheter, samt leiligheter i ulike prisklasser. Lavinntekstsfamilier fra religiøse bydeler flytter gjerne til nærliggende Beit Shemesh, eller til Tiberias i nord.
Vanligvis styres boligpriser av tilbud og etterspørsel. Er det få ledige leiligheter, går prisen opp. Er det flere leiligheter på markedet enn det er kjøpere, går prisene ned. Det spesielle med Jerusalem er at tusenvis av leiligheter er ubebodde mesteparten av året.
Amerikanske jøder
Jerusalemittene er rammet av et fenomen som også innbyggere i en del andre populære byer verden over opplever. Rike personer fra utlandet kjøper seg opp i det lokale eiendomsmarkedet, enten for å investere eller for å skaffe seg et bosted nummer to. Den utenlandske interessen får prisene til å skyte i været.
For Jerusalems del dreier det seg om rike ortodokse jøder fra USA, som ønsker seg en «hytte» i den hellige byen. Mange av dem besøker Jerusalem kun under løvhyttefesten eller andre store høytider.
Globalt fenomen
David Kroyanker er en 80 år gammel arkitekt og historiker som har skrevet en rekke bøker om byplanlegging og om hovedstadens nabolag, gater og bygninger. Til The Jerusalem Post sier han at tomme boliger er i ferd med å bli et globalt fenomen.
– Det finnes spøkelsesleiligheter over hele verden. Velstående mennesker har en leilighet i Antwerpen, i Acapulco, i London, i New York og gjerne også i Israels land, sier han.
Han peker på det fasjonable nabolaget Davids Village, like ved handlegaten Mamilla, som kroneksempelet i Jerusalem. Rike mennesker ønsker seg gjerne en leilighet ved stranden, og Kroyanker mener at Mamilla-området er Jerusalems «strand».
– Jerusalems «strand» er en «hellighetsstrand» – den er nær gamlebyens murer og Vestmuren. Det er akkurat som når rikfolk kjøper seg et hus nær stranden i Acapulco, men de som kjøper leiligheter her er for det meste religiøse eller tradisjonelle jøder. De kommer hit én eller toppen to ganger per år, sier han.
Mislykkede tiltak
Davids Village er et ekstremtilfelle, men også en stor andel av leiligheter i andre nybygg selges på det amerikanske markedet. I populære bydeler, som Rehavia, blir dessuten en rekke eldre leiligheter kjøpt opp av amerikanere.
Innbyggere i den opprinnelig sekulære bydelen sier til israelske medier at mens det mesteparten av året blir stadig mindre aktivitet og liv, strømmer det i perioden rundt løvhyttefesten på med engelsktalende, religiøse jøder. Flere sier at det i denne perioden føles som å være Brooklyn.
Myndighetene har lenge forsøkt å gjøre noe med boligproblemene. I 2016 doblet kommunen den allerede ekstremt høye eiendomsskatten for tomme leiligheter. Målet var at flere skulle leie ut leilighetene sine, men få av eierne lot seg affisere av et par titalls tusen kroner mer i eiendomsskatt. Man måtte dessuten sette inn store ressurser for å finne ut hvilke leiligheter som var tomme lenge nok til å bli kalt for «spøkelsesleiligheter», og året etter var det slutt på forsøket.
Tidligere ordfører Nir Barkat introduserte dessuten et program der kommunen skulle hjelpe eiere til å leie ut leilighetene sine til studenter og unge familier, men svært få viste interesse.
– Disse folkene bryr seg ikke nevneverdig om utgifter. Det viktige er at de kan fortelle slektninger og venner i New York at de har en sjuroms leilighet ved Vestmuren, sier Kroyanker til The Jerusalem Post.
Han tror velstående familier som kjøper leiligheter i bydeler som Baka, German Colony, Talbiyeh og Rehavia tenker langsiktig.
– Det er en god investering, og om leiligheten står tom et par år, betyr det lite for dem, sier han.
– Må stilles krav
Esther Fuersters leilighet ligger i et av Jerusalems høyeste hus. Beliggenheten er perfekt, med Jaffagaten og det store Mahane Yehuda-markedet som nærmeste naboer. Men hun savner beboere i naboleilighetene.
Dagen treffer henne i den store lobbyen i første etasje. Her er vi alene, bortsett fra portieren.
– Svært mange av leilighetene her er eid av amerikanere som sjelden dukker opp. Noen leiligheter leies ut til turister via Airbnb, mens andre fortsatt ikke er solgt, sier hun.
Hun reagerer på at kommunen i årevis har godkjent det ene byggeprosjektet etter det andre, uten å stille nevneverdige krav til utbyggerne.
– Kommunen skryter av at det bygges over hele byen. Det sies at dette gjøres for å bedre boligsituasjonen, men det er en kjensgjerning at nesten alle prosjektene er i høyere prisklasse, og rettet mot et utenlandsk marked, sier hun.
Hun har imidlertid håp om at et nytt forslag fra ordfører Moshe Lion skal bli gjennomført. Dette går ut på at utbyggere skal forplikte seg til også å bygge mindre og billigere leiligheter. En «billig» ett og et halvt roms leilighet vil da koste rundt fire millioner kroner, noe som fortsatt er for dyrt for de fleste jerusalamiter, men noen flere vil med dette forslaget komme seg inn på boligmarkedet i den israelske hovedstaden.